Norsk og internasjonal luftfart er i ferd med å brekke ryggen. I Norden sliter SAS, Norwegian og Widerøe med å få endene til å møtes. Uten betydelig statlig støtte ville de ha vært konkurs.
Neste år blir et være eller ikke være for store deler av luftarten.
I denne situasjonen er det provoserende at et ungarsk lavprisselskap har meldt sin ankomst til Norge. Norge trenger ikke det nye selskapet. Det er nødvendig med færre og ikke flere fly i kampen mot klimaendringene.
Wizz Air som nykomlingen heter, er en av verstingene blant lavprisselskapene. Selskapet reklamerer med at det har forbud mot fagforeninger. Fagforeningsknusingen gjør at man kan underbetale de ansatte og dumpe prisene.
De skal fly innad i Norge for 199 kroner.
Alle forstår at det ikke er mulig å få normal lønnsomhet med en slik betaling. Regningen betales gjennom elendige lønnsforhold og dårlige arbeidsforhold for de ansatte.
Vi forstår at de ansatte i flybransjen reagerer. LO er på banen og oppfordrer sine medlemmer til ikke å fly med verstingselskapet.
Det er en oppfordring andre organisasjoner, offentlige og private bedrifter bør følge. Kapitalister som kynisk utnytter etterkrigstidas verste økonomisk krise, har ikke noe i Norge å gjøre.
Wizz Air-toppsjefen fnyser av kritikken fra fagforeningene.
I DN kaller han den barnslig, nasjonalistisk og proteksjonistisk. Det viser bare at han er helt på bærtur når det gjelder å forstå hvordan det norske arbeidsmarkedet fungerer.
Retten til å organisere seg er en del av «grunnloven» for organiseringen av arbeidslivet. Flere generasjoner fagforeningsfolk har kjempet for organisasjonsretten.
Det har ført til at Norge kanskje har verdens best fungerende arbeidsliv.
Det er av avgjørende samfunnsmessig betydning at det slås ring om arbeidslivet. Det er veldig skadelig hvis det tillates at spekulative kapitalister får utnytte den økonomiske krisen til å undergrave samfunnsmodellen. Det er fri etableringsrett i luftfarten. Det er ikke fritt fram for å rive ned vårt velfungerende arbeidsliv.