Men det er et dyrt standpunkt, og blant velgerne er det helt sikkert ingen vinnersak.
Politikerne nøler.
Taxfree er populært.
Nordmenn reiser stadig mer. Oslo Lufthavn er en av Nord-Europas mest trafikkerte flyplasser. Her alene omsettes det taxfree-varer for rundt fire milliarder kroner i året.
Les også: «Det uaktuelt å svekke finansieringen til norske flyplasser»
Driften av landets 46 flyplasser er blitt gjort avhengig av inntektene fra det tøylesløse, påtrengende salgssirkuset.
Politikk har ført oss dit, politikk kan føre oss videre.
I 2015 ga Stortinget regjeringen i oppdrag å utrede dagens taxfree-ordning. Den blåblå regjeringa sa ikke overraskende nei til å endre ordninga. Det er for store penger i omløp.
Staten og Avinor vil i løpet av de atten årene avtalen med de tysk-norske private aktørene varer fram til 2023, ha tjent rundt 46 milliarder kroner på å selge billig alkohol, kosmetikk og sjokolade.
Prinsipielt ønsker vi at hele ordninga legges ned og at økte flyavgifter kompenserer for bortfallet av inntekter fra det aggressive taxfree-salget.
Eller at vi synliggjør kostnadene over statsbudsjettet.
Ordninga er en premiering av dem som reiser mye. Det er galt på et individnivå at de som har råd til å reise mye får subsidiert sitt merforbruk.
Les også: KrF vil fjerne taxfree-salget – får støtte av sjeføkonom
Det er også uheldig i et større perspektiv at billige varer stimulerer til mer flytrafikk og reising, premierer de som har størst CO2-avtrykk, samtidig som man i et parallelt politisk univers søker grønnere løsninger.
Bra for folkehelsa er det åpenbart heller ikke. Det stadig økende alkoholsalget på flyplassene er også med på å undergrave Vinmonopolets legitimering ellers i samfunnet.
Sekundært er vi derfor for at Vinmonopolet tar over denne delen av taxfree-salget, slik at det fete, private overskuddet i det minste går tilbake til fellesskapet.