Leder

Velkommen etter

Regjeringen foreslår å oppheve plikten til å slutte ved oppnådd særaldersgrense. Nå skal alle statlig ansatte få jobbe til de fyller 70 år, hvis de vil.

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Hver femte ansatte i staten, om lag 30.000 arbeidstakere, har såkalt særaldersgrense. Det innebærer at de kan, og i mange tilfeller må, slutte tidligere enn alminnelig pensjonsgrense. I dag er det særaldersgrenser på 60, 63 eller 65 år – for å nevne de viktigste.

Sykepleiere, politifolk og ansatte i Forsvaret er eksempler på yrker med slike grenser for tidlig pensjonering. Flere av disse grensene er avtalt i tariffavtaler med fagforbund, og regjeringen må derfor forhandle med fagbevegelsen dersom rettighetene skal svekkes. Og her vil regjeringen i tilfelle møte sterk motstand fra en rekke hold.

Men det blir en annen historie. Nå er det bare snakk om å åpne for at statsansatte frivillig kan stå lenger i jobb.

– I dag er det veldig mange ansatte som blir tvunget ut i pensjon, mens de egentlig har lyst og kapasitet til å fortsette i jobb. Det skal de få lov til, hvis de vil, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Det er positivt at regjeringen nå åpner for at ansatte i staten kan jobbe lenger enn det særaldersgrenser tillater. Spørsmålet er hvorfor dette først kommer nå. Det hører nemlig med til historien at Stortinget for lengst har hevet den alminnelige aldersgrensa i privat sektor til 72 år. Det skjedde allerede i 2015. Dersom det finnes en bedriftsintern ordning kan grensa her settes til 70 år.

Pensjonsreformen har ført til at avgangsalderen i snitt øker. Flere arbeidstakere står lenger i jobb enn tidligere, og mange kombinerer tidligpensjon med arbeidsinntekt i noen år. Her virker reformen etter sin hensikt.

På denne bakgrunn er det beklagelig at regjeringen har somlet i fem år med å følge opp i statens egne rekker. Velkommen etter. Bedre sent enn aldri.

Mer fra: Leder