I forrige uke ble den avdøde Stig Engström utpekt som den sannsynlige mannen bak drapet på statsminister Olof Palme i 1986. Nyheten ble ikke tatt godt imot i Sverige. Løsningen på mysteriet var ikke den våre naboer hadde håpet på. Men en skuffet nasjon bør nå gå videre, med den lille vissheten som er.
Påtalemyndighetens sjefetterforsker Krister Petersson la fram en logisk forklaring på drapsgåten, men han hadde en umulig jobb med å tilfredsstille svenskenes behov for fakta, for å få vite. 34 år etter drapet på Sveavägen er saken iskald. Det fins ingen bevis annet enn to klumper metall som en gang var kuler og vitneutsagn. Historiens støv har lagt seg over spor og mistenkte, og nå legger svensk politi ned etterforskningen. Det har vært verdenshistoriens lengste og mest omfattende etterforskning.
Det har provosert mange, blant andre en tidligere etterforskningsleder og Sverigedemokratenes Jimmi Åkesson. Han krever ny gransking til tross for at to offentlige kommisjoner har saumfart etterforskningen tidligere. Han er som alle svensker, skuffet.
Det vil være en tabbe av det svenske fellesskapet ikke å legge Palmesaken ned nå. 3,5 millioner svensker er født etter Palmes død. Også nasjoner må gå videre fra sine tragedier.
34 års etterforskning har kun etterlatt seg en teori om morderen. Det er vondt å akseptere, men de grove feilene som ble gjort av politiet i 1986 og 1987 er uopprettelige. Mange av de involverte er døde. Ingenting i 2020 eller de neste årene kan endre på dette. Luftige teorier om at statslederens liv ble tatt av mektige politiske motstandere, har vist seg umulige å bevise. At symbolet Palme ble visket ut av en sivilist, var en nesten utenkelig tanke. At hans liv ble tatt kanskje ved et innfall og nesten vilkårlig, er i dag vanskelig
å svelge.
Nye runder med gransking vil kun bidra til å holde såret offisielt åpent og gi grobunn for et umulig håp om nye,
uomtvistelige bevis. Sverige og ikke minst Palmes familie bør få fred nå.
Også nasjoner må gå videre fra sine tragedier.