I ett år har utvalget jobbet på oppdrag fra det rødgrønne byrådet.
Målet har vært, og det støtter vi helhjertet, et mer rettferdig system. I dag styrer karakterene det aller meste. Det er gunstig for de flinkeste, men skaper problemer i den andre enden av spekteret.
Særlig når pengene følger elevene. I Oslo er gode karakterer en valuta som kan brukes til å skaffe plass på byens beste skoler. De som sliter i den andre enden av karakterskalaen, ender sammen på enkelte skoler.
Denne skoledarwinisme skaper vinnere og tapere av både elever og skoler.
I Oslo har det utviklet seg et A- og et B-lag innenfor den offentlige skolen. Dette ønsker byens rødgrønne lederskap heldigvis å gjøre noe med. Den segregeringen som har pågått i skolen, må stanses og reverseres.
Utvalget har vurdert mange modeller. To løsninger ble lansert onsdag. Begge ligger tett på allerede eksisterende system. I grove trekk er det snakk om én modell som belønner god progresjon i løpet av årene på ungdomsskolen.
Denne modellen er åpenbart manipulerbar. Den andre at man fortsetter med en justert utgave av inntaksmodellen som fungerer i dag, men som altså har bidratt til store skjevheter.
Dette er selvsagt lite tilfredsstillende for alle som har håpet og trodd at man kan komme opp med et epokeskapende nytt system. Det er et signal om at selve inntaksmodellen alene ikke kan forløse Oslo-skolens problemer. Her må det helhetlig politikk til, og byrådsleder Raymond Johansen oppsummerte det greit, da han sa at «det finnes ingen quick fix».
Å motarbeide en segregert skole i en stadig mer delt by, er veldig vanskelig. Men det må forbli helt i kjernen av dette byrådets politiske ambisjon for byen.
Kan man ikke løse skolens problemer gjennom inntaksmodellen, må vi sammen ta den tunge jobben og løse de helt grunnleggende sosioøkonomiske utfordringene i byen.
Endring av skolenes ressursfordeling ble vedtatt før jul. Ideen om stykkprisfinansiering går mot slutten, men her kan det gjøres mer.
Grunnskoler i bydeler med de største utfordringene må få de økonomiske rammene de trenger til å øke lærertettheten, lykkes med å skape gode læringsmiljøer, og stoppe frafall.
Fellesskapet må legge til rette og prioritere i budsjettene og skape bedre bo- og oppvekstmiljøer, og øke livskvaliteten og -utsiktene, i de områdene som sliter mest med segregerte skoler.