Det er en president i sin dypeste krise siden tiltredelsen i januar 2017 som nå kan markere dette jubileet.
Avsløringene for en måned siden av hans forsøk på å kjøpe Ukrainas leder til å løpe hans personlige politiske ærend, har skapt en ny dynamikk rundt den skandaløst inkompetente presidenten i Washington. De påfølgende forberedelsene til en mulig riksrettssak har skapt en enda villere Trump.
Demokratenes kongressleder Nancy Pelosi har definert Trumps opptreden nå som en «nedsmelting». Han har på typisk vis svart med å oppfordre det amerikanske folket til å be for henne, fordi hun er «en veldig syk person».
Mye av det han gjør er tragikomisk. Utfallene, ordbruken, tvitringen. Han har skapt en absurd uvirkelighet med sitt vesen. Men smilene stivner når hans vanvittige framferd rammer virkelige mennesker.
Han trakk nylig ut de amerikanske styrkene av Syria, og lot tyrkerne angripe kurderne, som var USAs allierte i kampen mot IS. Mange titalls tusen mennesker har flyktet. Hundrevis er drept. Signalet er at USA ikke lenger er til å stole på. Sviket mot kurderne har opprørt også hans egne støttespillere blant republikanerne. Det tydelige bruddet mellom Trump og republikanerne i kongressen, kan være et paradigmeskifte i forholdet. Det kan være et omen når riksrettssaken skal avgjøres.
Natt til i går, under et folkemøte i Texas, omtalte han den blodige konflikten mellom Tyrkia og kurderne, to svært ujevne motstandere, som en kamp mellom to unger. Som man må la holde på litt før man skiller dem. Bruk av den typen bilder og sjargong om krigshandlinger er uverdig på et nivå verden faktisk aldri før har erfart.
Donald Trump ydmyker USA. Verdens mektigste nasjon mister mer av sin troverdighet for hver dag som går. Trump forrykker den sikkerhetspolitiske balansen. Mye av skaden kan vise seg å være uopprettelig. En riksrettssak kan ikke komme fort nok.