Led oss ikke inn i mer fristelse

Vi trenger ikke lavere alkohol- og sukkeravgifter, vi trenger at Bent Høie blander seg i hva vi putter i munnen.

«Dagfinn Høybråten skal for pokker ikke bestemme at jeg skal slutte å røyke!»

Slik tenkte mange i 2004. Det året var det mange som mislikte helseminister Dagfinn Høybråten (KrF). Han hadde det tunge ansvaret å fronte det nye forbudet mot å røyke inne på serveringssteder.

Folk protesterte høylytt, men så skjedde det noe. Støtten økte, og folk begynte også å «ta med seg loven hjem». Stadig flere stumpet røyken, og de som fortsatte å røyke, syntes det var best å gjøre det ute. Ti år etter at loven kom, hadde den støtte i 90 prosent av befolkningen.

Hvorfor? Fordi vi så at forbudet gjorde oss godt!

Nå, 16 år senere trenger vi at dagens helse- og omsorgsminister tar noen grep som helt sikkert kommer til å være like upopulære. Bent Høie må blande seg i hva vi spiser og drikker.

Les også: «Jeg kjøper ikke sjokolade fordi den er billigere enn selleri»

Hvorfor? Fordi det vil gjøre oss godt!

Vi spiser oss syke og koster samfunnet milliarder av kroner. Tallene er riktignok uklare alt etter hva vi regner inn i dem, men fedme alene koster trolig det norske samfunnet så mye som 68 milliarder kroner i året. Til sammenligning kan røyking koste opptil 80 milliarder kroner.

Junk food er den nye tobakken.

Vi får hjerteproblemer, belastningsskader og diabetes type 2. Til og med koronaviruset angriper oss hardere hvis vi har en kroppsmasseindeks over 30, som tilsvarer fedme.

Dette vet Bent Høie godt, men han har slett ingen planer om å forby sjokolade i barnehøyde ved dagligvarekassene. Det kunne han fortelle til Aftenposten 2. august. Mens Storbritannias statsminister Boris Johnsen har skjønt alvoret og vil ta statlige grep for å hjelpe britene ned i vekt, mener Høie at han ikke bør blande seg for mye.

I stedet vil partiet hans senke alkohol- og sukkeravgiftene og dermed gjøre det vi blir syke av enda mer tilgjengelig. Helseministeren og den norske regjeringen vegrer seg for å ta i bruk upopulære virkemidler, selv om de beviselig kan gjøre oss både sunnere og friskere.

Så, hva kan Høie gjøre? Jo, han kan benytte seg av knep som virker.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Ett av dem kalles «nudging», eller dulting på norsk, og handler om å påvirke folk til å ta visse valg. Dagligvarebutikkene har drevet med dette lenge. De dulter deg ved å sette sjokolade rett ved kassa, i håp om at du skal røske den med deg når sulten gnager og impulskontrollen er lav.

Les også: «Merking av kalorier og hvor lenge man bruker på trene dem bort, kan redusere fedme»

Matvarebransjen har gjort noen sunne grep også, og kan vise til resultater. NorgesGruppen reduserte salget av sukkerbrus ved å endre på hylleplasseringen, og Kiwis salg av frukt og grønt gikk opp etter priskampanjer.

Sunn dulting er tatt i bruk av myndigheter i flere land for å bedre folkehelsa. Det kan være regulering, design eller andre små knep som gjør aktivitet og sunn mat mer tilgjengelig og attraktivt for folk.

Mange liker ikke dulting. Sånn er vi mennesker. Vi vil bestemme sjæl.

Vi liker ikke «formynderi» og lover som hindrer oss i å gjøre akkurat det vi vil med egne kropper.

Men dette handler ikke om at de med makt skal bestemme over oss. For det finnes ikke noe «oss» og «dem». Det finnes derimot et veldig stort «vi» av personer med overvekt og vaner som har godt av endring:

Vi er et folk der flertallet er overvektige, der 1 million har fedme og bare tre av ti voksne er aktive nok.

Med andre ord er vi mange som bør endre vaner, og som kanskje trenger litt hjelp på veien. Norske myndigheter bør gjøre usunn mat dyrere og sunn mat billigere.

Les også: «Samfunnet gjennomsyres av kroppspress, fokus på utseende, dietter og slanketips»

I stedet for å redusere sukkeravgiften og gjøre de fristende usunnhetene enda billigere, bør de gjøre den mer treffsikker. De bør innføre god merking av sunn mat, gi gratis frukt og grønt til alle skolebarn og forby plassering av usunne varer ved kassa.

Diabetesforbundet har tro på at folk ønsker å ta gode valg. Men vi har også tro på samfunnet, og på myndighetenes evne til å hjelpe oss med å ta dem.

Og i spissen for det vil vi gjerne ha Bent Høie.