Debatt

Lav kvalitet, usikker nytteverdi

Smittestopp 2.0 er lansert. Klok digitaliseringspolitikk ville vært å skrote prosjektet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

21. desember lanserte Folkehelseinstituttet (FHI) Smittestopp 2.0. Det er uklart hvorfor. Løsningen er ikke bedre enn forgjengeren. Kvaliteten er lav og nytteverdien usikker. Samtidig har det aldri vært reelt vurdert å skrote prosjektet. Det burde det vært.

Ved første øyekast fremstår Smittestopp 2.0 vanntett. Kildekoden ligger åpent tilgjengelig. Lokasjonsdata (GPS) skal ikke samles inn. Utvikleren ble valgt etter anbudskonkurranse. Appen følger EU-kommisjonens retningslinjer for digitale covid-19-smittesporingsverktøy.

Ekspertene er positive.

Samtidig har utviklingsprosessen vært åpen og inkluderende. Interne møtereferater, presentasjoner og dokumenter finnes på FHIs nettsider. To eksterne og uavhengige fagråd har siden november ukentlig gitt FHI innspill om forbedringer. Det er åpenhet rundt hvem rådsmedlemmene er.

Bedre tid har man også tatt seg. 21. desember var det 125 dager siden FHI og Direktoratet for e-helse startet utredningen av Smittestopp 2.0. Sist gang gikk det 38 dager fra Helse- og omsorgsdepartementet godkjente prosjektet til Smittestopp 1.0 var lansert.

Men dropper man sammenlikningen, begynner ting å skurre.

For utviklingsprosessen bak Smittestopp 2.0 er ikke prisverdig i seg selv. Vi burde ikke være imponerte.

Gjennomsiktighet, tidsbruk og bred ekspertdeltakelse i utviklingen av digital teknologi for pandemibekjempelse bør heller være selvfølger.

Samtidig har fagrådene hatt begrenset innflytelse. De har strengt tatt bare finjustert en eksisterende og forhåndsdefinert løsning. Smittestopp 2.0 har ikke vært teknologisk nybrottsarbeid, slik 1.0 var. At 2.0 skulle bygge på Exposure Notification System (ENS)-rammeverket til Apple og Google ble offentliggjort 28. september.

Fagrådene samlet seg først i november. Da var utviklingsarbeidet for lengst i gang.

Les også: «Brexit viser hvor galt det kan gå når alternativet ikke er klart»

Også anbudskonkurransens kvalitet kan diskuteres. I FHIs konkurransebestemmelser for Smittestopp 2.0, ble lansering innen 21. desember spesifisert som et absoluttkrav. Samtidig ble 26. oktober satt som dato for kontraktstildeling. Vinneren ville altså få 8 uker på seg til å utvikle appen.

For de fleste ble dette for knapt. Konsulentselskapene Bouvet, Bekk og Sopra Steria oppga kort varsel, kort tidsfrist, kapasitetsmangel og omdømmerisiko som forklaringer på hvorfor de ikke valgte å ikke delta i konkurransen.

Samtidig argumenterte konkurransevinner og eneste deltaker, danske Netcompany, at lansering 21. desember kun ville la seg gjøre ved gjenbruk av en eksisterende smittesporingsløsning. Netcompany hadde allerede utviklet danske Smitte|stop, og kunne basere Smittestopp 2.0 på denne.

En hul og urettferdig konkurranse, vil noen kanskje si. Men frembrakte den i det minste en nyttig og pålitelig digital teknologi for pandemibekjempelse?

Svaret er nei. Om mulig er Smittestopp 2.0 et kvalitetsmessig svakere kort enn forgjengeren.

Funksjonalitet? Smittestopp 2.0 registrerer nærkontakter gjennom Bluetooth-signaler. Bluetooth-teknologien er unøyaktig og upålitelig for avstandsmåling.

Forskere, kommentatorer og selv Bluetooth-oppfinner Jaap Haartsen har problematisert dette.

Les også: Få så det komme. Få er uberørt. Slik har covid-19 endret verden

Nytteverdi? Forskere har ennå ikke påvist merverdien til Bluetooth-baserte smitte-apper. Modellering er det nærmeste man kommer. Samtidig vil FHI aldri selv kunne måle og validere effekten av Smittestopp 2.0 med sikkerhet. Appen vil ikke lagre data sentralt. Databasert analysegrunnlag vil følgelig ikke finnes.

Effektivitet? Smittestopp 2.0 vil tvilsomt avlaste og effektivisere manuell smittesporing. Det vil forbli frivillig for covid-19-positive enkeltpersoner å varsle nærkontakter gjennom appen.

Manuell smittesporing vil i alle tilfeller derfor fortsatt måtte gjennomføres.

Appen vil muligens avdekke mer smitte gjennom å trigge økt testing. Men med hvilken merverdi? Danske Smitte|stop ble lansert 18. juni. Per 13. desember viste undersøkelser at 417 covid-19-positive dansker hadde angitt Smitte|stop som årsak til testbestilling. Samtidig hadde 47.511 dansker angitt Smitte|stop som årsak til testbestilling totalt.

Altså, mer testing, men lite økt smitteavdekking.

På dette grunnlag skulle man tro at å droppe digital smittesporing har blitt seriøst utredet og vurdert. Det har det ikke.

Avskaffing – det såkalte nullalternativet – dedikeres en halv side i FHIs hurtigutredning av 15. september om veien videre etter Smittestopp 1.0. Dette er mye mindre enn alternativene. Utredningen fremstiller en nullalternativet som et bunnpunkt, noe å legge bak seg, et ikke-alternativ. Det virker forhåndsbestemt at en oppdatert løsning skulle utvikles.

Digitaliseringspolitisk er dette uheldig. Støtte og tillit til offentlige digitale løsninger forutsetter at man forstår og har tro på det de bidrar til. Nullalternativer må derfor synliggjøres og diskuteres som reelle alternativ.

Generelt vil slike diskusjoner øke kvaliteten på digitaliseringspolitiske analyser og vurderinger.

Les også: Ny smitteapp lanseres mandag – denne gang forblir personopplysningene i telefonen din

Og så må man tørre å lære av sine feil, og ta konsekvensene. Upålitelige løsninger med uviss effekt må ikke lanseres. I lengden blir mislykkede prosjekter gjerne kostnadsmessig og tillitsmessig utfordrende.

Sannsynligvis er det uklokt å lansere Smittestopp 2.0 gitt dagens kunnskapsgrunnlag. Avskaffing burde i det minste blitt skikkelig vurdert. Tar man bredere digitaliseringspolitiske hensyn i betraktning, er det vanskelig å se hvordan lansering kan forsvares.

Men slike hensyn tok man ikke 21. desember. Smittestopp 2.0 ble omtalt som en oppgradering – en forbedring – av Smittestopp 1.0 under lanseringen. Løsningens legitimitet hviler hovedsakelig på at den er «bedre» enn forgjengeren.

I denne sammenhengen er slik sammenlikning et billig og villedende retorisk virkemiddel. Og det er i hvert fall ikke modig digitaliseringspolitikk.

Mer fra: Debatt