Landbruket – en del av løsningen på klimakrisa

Som melkebonde på et lite sted i Norge, ønsker jeg å være en del av løsningen på klimautfordringen.

Drivhuseffekten – global oppvarming – klimakrisa. Helt siden jeg var tenåring på slutten av 80-tallet, lærte jeg at en for sterk drivhuseffekt vil påvirke klodens klima, mest sannsynlig slik at pol-isen smelter og havnivået stiger – og at dette var i ferd med å skje.

Tida har gått. Tiårene gikk uten at det virket som alvoret gikk opp for samfunnet. Men nå har pipa begynt å få en annen lyd. Var det Paris-avtalen? Var det at forhandlerne faktisk gråt av lettelse da avtalen var et faktum? Eller var det alle nyhetene om ustyrlig vær og isbjørn på synkende isflak? Plutselig er det klimakrise i alle kanaler. Samfunnstopper møtes på konferanser, og klima er på dagsorden. Så flyr man videre, og snakker videre. Noen ganger skygger budbringeren for budskapet, og man kan bli fristet til å fokusere på andre spørsmål enn det viktige: hvordan løse klimaproblemene. EAT-rapporten og lanseringen av den står i fare for å gjøre det.

Vi som er voksne nå må ta tak. Som melkebonde på et lite sted i Norge, ønsker jeg å være en del av løsningen på klimautfordringen. Bønder lever av fotosyntesen, og nettopp plantenes evne til å lage sukker av CO2 er en nøkkel. Grønt karbon må inn og erstatte fossilt karbon fra kull, olje og gass. Et stabilt klima er nødvendig for at vi bønder skal kunne gjøre jobben vår. Vi er den yrkesgruppen som allerede kjenner virkningene av klimaforandringene på kroppen. Produktet vårt – mat – er livsnødvendig for mennesker. Karbonet som inngår i vår produksjon er en del av kretsløpet. Som alle sektorer kan vi ta ned utslippene fra fossile kilder, og den jobben er vi i gang med. Utslipp fra dyras fordøyelse av gras jobber vi også med å begrense. Vi må prøve ut hvor mye vi kan dyrke for direkte menneskeføde i Norge, og hvor mye kjøtt vi kan produsere uten tilførsel av fôrmidler fra andre land. Norge er et land med spredt, småskala landbruk og selveiende bønder. Forutsetningene ligger til rette for en nyorientering mot større grad av produksjon på egne ressurser, som vil bringe oss i en enda mer bærekraftig retning.

Det er mange stemmer i den nyvåknede klimadiskusjonen. Av og til kan man være redd for at barnet slås ut med badevannet. Dersom man legger begrensninger på en bærekraftig matproduksjon basert på grasressurser og kombinasjonen mjølk/kjøtt, er man på ville veier. Forbedringsmuligheter fins, men bunnplanken er at matproduksjon også er et premiss for menneskers liv på jorda.

Jeg lar meg inspirere av 15-årige Greta Thunberg som streiker for klimaet hver fredag. Som voksen er det min plikt å gi henne et håp for framtida.