Kultur

Lag et barn i dag!

Det passer aldri, men hvis det å få barn er viktig for deg, kan du like godt lage det nå.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norske kvinner venter stadig lenger med å få barn. Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende var 28,1 år på landsbasis i 2013, i Oslo 30,8 år. Høyere fødealder medfører økt behov for assistert befruktning, både på grunn av redusert fruktbarhet med alderen, og økt tid til å pådra seg infeksjoner (for eksempel klamydia) eller andre sykdommer som påvirker fruktbarheten.

I 2010 var andelen barn født ved hjelp av assistert befruktning 2,9 prosent. Kvinnens alder er den viktigste enkeltfaktor som påvirker resultatene ved assistert befruktning.

Som medisinstudent hospiterte jeg på avdeling for assistert befruktning. Inntrykkene derfra vil prege meg resten av livet. Jeg er ikke gynekolog, og alle pasienters erfaringer er forskjellige. Utviklingen på feltet er fantastisk, og det er stort og flott når barnløse kan få hjelp.

Det er likevel ingen overdrivelse å si at dersom man kan slippe å havne på denne avdelingen, bør man unngå det. Jeg opplevde par i en ekstremt presset situasjon. Mange år med redsel, håp, sorg, dyre hormonbehandlinger, prøving og feiling.

Enhver takler slikt stress og bekymring på sin måte. Sorg kommer i ulike uttrykk. For meg, som uerfaren student og observatør, var det vondt å se par som ikke reagerte i fellesskap. Enkelte klarte ikke lenger være sammen om prosjektet.

Når ønsket om barn har fått så stor plass, blir fallhøyden og sorgen hvis man ikke lykkes, desto større.

I et generasjonsperspektiv har vi gått fra hjemmeværende mødre med mange barn, til yrkesaktive mødre med få. Kvinner i dag har fra barndomsalder blitt fortalt av sine forgjengere at de må vente med å få barn til de har tatt en utdannelse og sikret seg økonomisk selvstendighet. Velmenende råd fra bestemødre som ofret yrkeskarrieren sin i en tid der det var far som arbeidet, og fra mødre som har sett yrkesdeltakelse i et likestillingsperspektiv.

Vi har gått fra en tid der kvinner fikk barn veldig tidlig, til en tid der stadig flere kvinner betaler prisen for å begynne for sent. Spørsmålet i dag er om det er på tide å endre rådene vi gir til unge kvinner. Mitt svar er ja.

Disse spørsmålene bør stilles til jenter og damer så tidlig som mulig: 1) Er det å få barn viktig for deg? Hvis ja: 2) Vet du hvem du vil ha barn med? Hvis svaret er ja også på det siste spørsmålet, er tiden inne for å slutte med prevensjon, og la naturen gå sin gang. Dersom svaret på spørsmål nummer to er nei, er problemstillingen med på å modne tanken om å få barn, slik at man er mer forberedt når man finner kjærligheten. For det er en bøyg for mange å forlate livet som ung og fri. Det tar tid å venne seg til tanken om en tid med mindre spontanitet og betydelig mer ansvar, enn slik man kjenner det fra før.

Spørsmål som ikke er inkludert, er: Passer det med hensyn til eksamen? Har jeg funnet den perfekte jobben enda? Passer det for forfremmelsen jeg stadig nærmer meg? Disse spørsmålenes betydning bør trumfes av spørsmål 1 og 2.

Hvordan man tenker rundt det å få barn formes hos den enkelte. Men politisk har vi også gjort det mer attraktivt å vente. I dag er det et økonomisk disinsentiv mot å få barn under studietiden. Gjennomsnittsalderen til norske studenter er 27 år (tall fra 2011). Tilbudet til studentmødre er et knapt års studielån omgjort til stipend, en engangsstøtte, og et forsørgerstipend. I tillegg kommer barnetrygd. Totalt utgjør dette ca. 15.500 kroner i måneden det første året.

I et notat av Civitas Mathilde Fasting tallfestes det økonomiske stønadsgapet mellom foreldre i eller utenfor arbeidslivet. Hun foreslår en rekke politiske tiltak for utjevning av stønadene til foreldre med barn, uavhengig av yrkessituasjon, og argumenterer for at dette på sikt vil styrke sysselsettingen. En økonomisk satsing på lavere alder for førstegangsfødende kan medføre en besparelse i utgiftene til assistert befruktning.

Også førstegangsfedre er eldre i dag enn tidligere. I 2012 var fars gjennomsnittsalder ved førstefødsel i Norge 31,2 år. Menn er fruktbare lenger enn kvinner, like fullt er det relevant å introdusere spørsmålene for gutter i tidlig alder. For menn som ønsker seg barn, er det viktig å ha innstilt seg på at den de vil ha barn med ikke kan få det når som helst.

Å få barn er for mange en essensiell del av livet, og noe man forestiller seg fra tidlig alder. Mitt budskap er at vi må venne oss til tanken om at ikke alt i livene våre kan planlegges, og at det ikke er slik at «alt» må klaffe for at livet skal bli bra.

Biologi kan ikke alltid planlegges eller velges. Teknologiske fremskritt er et gode, men et gode man tross alt helst vil slippe. Kanskje er det med å få barn som med alle livets store spørsmål: Det viktigste først.

Ja eller nei?

Mer fra: Kultur