La Sivilforsvaret bidra

Norge har kun én samlet helsetjeneste som skal ivareta oss. La oss bygge opp igjen den tapte helseberedskapen.

Helsetjenesten i Norge har liten kapasitet til å transportere pasienter mellom ulike deler av landet ved store og alvorlige hendelser som naturkatastrofer, væpnet konflikt eller overbelastning av sykehus ved pandemi.

En slik evne er nødvendig for å ta vare på befolkningens helse og sikkerhet.

Med erfaring som beredskapsplanlegger i både spesialisthelsetjenesten og Forsvaret vil jeg peke på at Sivilforsvaret vil være best egnet til å håndtere denne oppgaven. Vi trenger at Sivilforsvaret bygger opp igjen ambulanseavdelinger og sanitetsressurser for å ha en tilfredsstillende helseberedskap i Norge.

Sivilforsvaret har etter slutten av den kalde krigen måttet avvikle sine helseberedskapsfunksjoner, inkludert ambulanseavdelingene.

Les også: Belgia kan bli vurdert som rødt i slutten av uka – nordmenn i landet blir varslet

Sivilforsvaret har mannskaper opplært i grunnleggende førstehjelp, men er ikke oppsatt med sanitets- eller helsepersonell.

Forsvaret har gjennomgått den samme utviklingen, og har ikke lenger lager av store feltsykehus eller en mobiliserbar organisasjon som kan ta seg av sivilbefolkningen ved krise og krig. Saniteten i Forsvaret er dimensjonert for å ta vare på den innledende behandlingen av norske soldater.

Dem er det ikke så mange av lenger, og saniteten er tilsvarende liten.

Norge har kun én samlet helsetjeneste som skal ivareta oss i hverdag og krise. Det er den samme, sivile helsetjenesten som tar seg av oss til daglig som også skal håndtere katastrofer, kriser, pandemi og krig.

Spesialisthelsetjenesten er for en stor del stedbundet til sykehusene. Utviklingen gjennom mange år har gjort oss avhengige av spesielle lokaler og utstyr som ikke lar seg flytte.

Ved en naturkatastrofe eller annen hendelse i en del av landet kan vi derfor være avhengig av at pasienter transporteres fra den berørte landsdelen til sykehus i andre deler av landet.

Den årlige rapporteringen til Statistisk sentralbyrå viser at det totalt er 700 bilambulanser fordelt på hele landet, hvorav litt over 500 er i daglig drift og knapt 200 er reserveambulanser. I tillegg er det om lag 50 ambulansebåter.

Ut over dette har ikke helsetjenesten personell eller kjøretøy for å ivareta en storstilt pasienttransport over store avstander.

Les også: Regjeringen foreslår å endre genteknologiloven for å prøve nye koronamedisiner

Sivilforsvaret venter på en beslutning fra Justis- og beredskapsdepartementet om hvilke oppgaver Sivilforsvaret skal ivareta i årene som kommer. Utgangspunktet er en konseptutredning fra 2016, med en oppfølgende anbefaling fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 2017.

Utredningen og anbefalingen legger ikke opp til å bygge opp igjen sanitetsressurser i Sivilforsvaret, på tross av at høringsinnspillet fra Forsvarets sanitet peker på behovet for dette.

Dersom saniteten i Forsvaret skulle tatt seg av hele behandlingsforløpet til skadde soldater, eller hatt kapasitet til å ta seg av helseberedskap for sivilbefolkningen, måtte sanitetsenhetene blitt mangedoblet i størrelse og investert stort i sykehusutstyr som ikke blir brukt i det daglige.

Størrelsen på Forsvaret i Norge tilsier at en slik utvikling ikke er hensiktsmessig.

Forsvaret er dessuten avhengig av at helsepersonellet har tjeneste i det sivile for å opprettholde sin kompetanse.

Man kunne tenke seg at de regionale helseforetakene opprettet en beredskapsorganisasjon med utstyr og personell for å håndtere store beredskapssituasjoner.

En slik organisasjon har Norge hatt siden midten av forrige århundre: Sivil-forsvaret. Helse-tjenesten har nok å stri med i det daglige om man ikke skal konstruere og drifte et slags Helsesivilforsvar i tillegg.

Faren for store naturkatastrofer, omfattende serier av terrorangrep eller invasjon fra fremmede makter er ikke stor i Norge.

Mitt engasjement for å bygge opp igjen den tapte helseberedskapen er ikke motivert av en oppfatning om at vi lever i utrygge tider eller at faren for krig er overhengende. Norge trenger likevel en grunnberedskap for krisehåndtering som er enkel og bra nok, uten å bli for avansert eller koste for mye.

Sivilforsvaret venter på en avklaring av hvilke oppgaver de skal fylle. Helseberedskap må være en av disse, med hovedvekt på pasienttransport over store avstander.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.