Kennedy brukte 1960-tallet på å sende mennesker til månen og hente dem hjem igjen. 2020-tallet må bli et tiår for grønn omstilling. Da er det skremmende at norsk omstillingsevne nå svekkes, næringsstrukturen er for ensidig og at politikken virker konserverende.
Politikere som Ola Borten Moe, Sylvi Listhaug og Linda Hofstad Helleland har satt hensyn til miljøet opp mot det å skape nye arbeidsplasser. Velgervennlig kan det kanskje være, men bærekraftig eller realistisk er det ikke.
Det er langt på vei et kunstig dilemma ingen er tjent med på lang sikt.
Behovet for en mer bærekraftig økonomi representerer den viktigste omstillingsutfordringen for Norge fremover. Det handler ikke bare om å redde kloden, men også om å redde konkurransekraften.
Norge trenger flere nye næringer for å kompensere for avtagende oljeinntekter. Markeder, investorer og EU vil kreve at erstatningen er bærekraftig. Det må norske bedrifter og politikere svare opp.
Dette er en formidabel omstillingsutfordring.
Altfor mange bedrifter og bransjer henger igjen i gamle forretningsmodeller. Vi bruker for mye av det politiske handlingsrommet til å plastre og lappe på de negative konsekvensene av dette.
Med Omstillingsbarometeret måler Abelia Norges innsats sammenlignet med andre land på områder som er viktig for omstilling, og viser hvor forberedt Norge er på fremtiden uten én dominerende råvare. Årets barometer viser at norsk omstillingsevne svekkes.
Norge faller kraftig på rangeringen for klynger og kunnskapssamarbeid. Kompetanse er en vesentlig forutsetning for omstilling, og det er svært bekymringsfullt at Norge er nesten helt på bunn på andel med spissutdanning, og at vi har blitt enda svakere på å tiltrekke oss internasjonal kompetanse.
Den gode nyheten er at innovasjonsaktiviteten går kraftig opp, noe som er viktig for fremtidig verdiskaping og at omfanget av forskning og utvikling øker.
Det gir oss håp da vi vet at mye av fremtidens innovasjon ligger utenfor eller oppstår mellom de sektorer og næringsområder som dominerer i dag.
Men, for å lykkes må vi altså trene samarbeidsmusklene på tvers av næringer og mellom eksisterende og nytt næringsliv langt bedre enn i dag. All ny næringsutvikling må peke i retning av mer ressurseffektive, sirkulære og utslippsfrie løsninger.
Vår fremtidige konkurransekraft bestemmes av i hvilken grad en tydelig retning stakes ut i dag.
I en brytningstid som nå, må myndighetene i sine overordnede prioriteringer være seg bevisst på at satsing på det gamle kan gå på bekostning av satsing på det nye. Næringspolitikk orientert mot begrensning av omstilling og bevaring av gamle arbeidsplasser står i veien for å skape de nye arbeidsplassene.
Grønn omstilling er noe verken næringslivet, politikerne, akademia eller frivilligheten klarer alene. Et gjensidig partnerskap mellom mange aktører, på tvers av sektorer, skal på plass. Derfor er Abelias klare anbefaling å ta i bruk EUs missionorienterte satsing.
President Kennedys marsjordre om å sende en mann til månen og hjem igjen innen utgangen av tiåret er en tydelig missionorientert satsing. Som sagt så gjort.
Nærmest alle landets gode krefter samlet seg rundt oppdraget og satte fotavtrykk på månen.
Med missionorienterte satsinger kan vi engasjere opinionen, tiltrekke investeringer på tvers av sektorer og sikre tilstrekkelig fokus til å involvere næringslivet og oppnå målbar suksess, om vi vil.
Halvveis inn i det første året av et nytt tiår er det på høy tid å ta stilling til hva vi faktisk vil oppnå og så faktisk gjøre det. Så lett og så vanskelig kan det være, men vi kan ikke la være å gjøre noe. La oss sette kennedyanske mål: Grønn omstilling innen tiåret er omme.