Barn skal tidsnok bli voksne. I samfunnet vårt virker det som det går sport i å ha ungen som modnes raskest og mestrer voksenoppgaver tidligst.
Jeg ønsker at vi som foreldregenerasjon samles om å ta barndommen tilbake for barna våre. At vi avventer debuten på sosiale medier til tenårene er et viktig skritt på veien.
Å være ung i 2019 er ikke lett. Å være forelder i 2019 er heller ikke lett.
Samfunnet har utviklet seg med stormskritt, og velferdsmaskineriet går som smurt. Dette resulterer i en generasjon som vokser opp med en ganske annen hverdag enn det de velmenende og snille foreldrene deres gjorde. Foreldregenerasjonen har opplevd en enorm materiell vekst, og det er nesten ingen grenser for hva vi er i stand til å utstyre og utruste barna våre med.
Dilemmaene vi som foreldre står ovenfor har flyttet seg fra hvorvidt vi har råd til den store eller lille gulosten i butikken, til om 7-åringen skal få nyeste smarttelefon til jul.
Grensesetting har i så måte blitt mer vanskelig for foreldre, da det handler lite om hva vi «kan», mer om hva vi «vil». I dette gapet virker det som vi har mistet grep om hva som er fornuftig for barna våre.
Vi foreldre ønsker å ha glade og lykkelige barn, og kan fort gi etter for deres ønsker med dette som mål.
Dagens foreldregruppe er i ferd med å svikte i det å stå sammen i en verden hvor presset om nyeste smarttelefon og å debutere tidlig på sosiale medier er høyt.
Vi drøfter og diskuterer, men tendensen er at stadig flere barn tar sosiale medier i bruk tidligere. Det er tidenes sosiale eksperiment, og det er i ferd med å bære galt av sted.
Barn blir like avhengige av disse appene som oss foreldre, problemet er at de utsettes for dette idet hjernen er i vekst og utvikling. Barnehjernene er i utgangspunktet sårbare. Det er mye som skal læres, og det er mye som skal reguleres, repareres og finslipes. Aller best skjer denne læringen og utviklingen i barnets nære relasjoner, både til voksne og til jevnaldrende.
Hyppig bruk av sosiale medier kan forstyrre denne utviklingen.
Nå trenger vi foreldre hjelp, og den må komme fra oven. Det gleder meg når digitaliseringsminister Nikolai Astrup ønsker å begrense bruk av smarttelefoner for de yngste barna.
Barn skal tidsnok få brukt nok av sin tid på Instagram eller Snap, og de kan fint utvikle teknologiske ferdigheter uten å delta på disse foraene.
Jeg hadde ønsket meg klare råd fra myndighetene, som igjen skolene kunne ha belyst i møte med oss foreldre. Akkurat som skolene oppfordrer foreldre til å invitere alle eller ingen i bursdager. Det er ingen lovbestemt ordning. Skolene gjør det imidlertid fordi det er det moralsk riktige å gjøre, samtidig som det skaper et bra klassemiljø.
På samme måte kunne vi ha inkludert temaet sosiale medier.
Dersom det var anbefalt fra skolens hold at «her avventer vi med bruk av sosiale medier til de er ferdige med barneskolen», så vil det hjelpe oss foreldre med å gjøre et godt valg for barna våre. Det er et stort paradoks i dagens samfunn at en 10-åring som ikke er på Snap opplever utenforskap fordi alle i klassen bruker det jevnlig, og foreldre som egentlig ønsker å overholde aldersgrensene gir etter for flertallet.
Jeg tror ikke barna vil takke oss senere for at de fikk lov å debutere tidlig i sosiale medier, tvert imot. De sterkeste minnene fra barndommen vil nok fortsatt knyttes til familie, lek og aktiviteter, heller enn streaks og likerklikk.
Vi voksne er heldigvis fortsatt litt klokere og mer erfarne enn barna våre. Jeg håper det en dag er like opplagt at sosiale medier ikke er bra for 10-åringer, like lite som å spise smågodt til lunsj hver dag er det.