Norge har vært i front på å gi barn en god oppvekst, gjennom gode fellesarenaer, gode helsetilbud og total overholdelse av FNs barnekonvensjon. Hvorfor skal det da være annerledes for barn på flukt?
Daglig leser vi eller hører vi begrepet” enslige mindreårige asylsøkere” eller unge menn som enkelte politikere på høyresiden har omtalt dem som. Et bedre begrep å bruke - er barn på flukt. For det er barn de faktisk er. Barn som bor på barnemottak.
Det har vært gode tider for driftsoperatører av asylmottak i Norge som følge av den globale flyktningkrisen. På halvannet år betalte den norske stat ut i overkant av 6.3 milliarder kroner i følge en gransking gjort av VG. Asylbransjen er lukrativ bransje med store overskudd.
I januar oppgir UDI at det nå er rundt 1300 barn som bor i et av disse barnemottakene som finnes rundt om kring i landet. Barna som bor der er mellom 15 – 18 år. På barnemottak kreves bare én ansatt med barnefaglig utdanning på høyskolenivå, bemanningstettheten er lav og i stor grad har man ansvar for seg selv. Også når det gjelder kosthold.
De som sitter i barnemottak der man ikke får mat, får utbetalt 3000 kroner i måneden som skal dekke daglige utgifter som mat, klær, sko, transport, legebesøk, kontantkort, medisiner og lignende.
Mye skjer med oss når vi er i tenårene, både psykisk og ikke minst fysisk. Tenåringer sine kropper gjennomgår store endringer og har andre behov for næringsstoffer enn voksne. Vitaminer og mineraler er nødvendige for at kroppen skal vokse. Den enkleste måten å sørge for at ungdommen får i seg nok vitaminer og mineraler, er å legge grunnlaget for at kostholdet i hovedsak består av rene råvarer som kjøtt, melkeprodukter, frukt, grønnsaker og grove kornprodukter og ikke næringsfattig halv- og helfabrikata, boller, kjeks og snacks.
For noen år siden gikk underholdningsserien” Teenage Boss” på NRK, der ungdommer skulle styre familien sin økonomi en måned. Det gikk sånn passe, til tross for at dette var ungdommer som hadde vokst opp i ressurssterke hjem i trygge omgivelser her i Norge. For barna på flukt er ikke dette underholdning. Det er selve livet deres og være ”Teenage boss” og selv forvalte sine egne penger – og sikre at man får i seg de næringsstoffene man trenger.
På et asylmottak utenfor Bodø i Nordland ble jeg fortalt at det mest populære å spise var hermetisert champignon fra Europris til 1,90 per boks for det var billig og man kunne spare penger til en usikker fremtid. Før jul når man skulle blankpusse egen samvittighet, ved å for eksempel gi gaver til barn som sitter på asylmottak var en av de tingene de ansatte ønsket at man skulle gi barna , vitaminer og kosttilskudd. Dette for å sikre at barna får i seg det de trenger - fordi kostholdet ikke er tilfredsstillende. Dette er ikke unger som har hatt heimkunnskap på skolen i oppveksten, og kunnskap rundt ernæring, er ikke noe man nødvendigvis har.
Som et minimum må Norge sørge for at de barna som bor i barnemottak får næringsrik og sunn mat som gir energi til å kunne leve så gode liv som mulig. Derfor bør man sette som krav til driftsoperatører for asylmottak, at det blir ansatt mennesker med kokkefaglig bakgrunn som kan lage mat og gi opplæring i kosthold til barna de har ansvar for.
Det at vi har ungdommer under våre vinger som står i fare for å få mangelsykdommer, mens asylbransjen går med mange millioner i overskudd er dårlig integreringspolitikk og moralsk forkastelig.