Kvalitet i barnehagen handler om høy kvalitet på prosessene

Foreldrenes stemme er svært viktig for å bedre tilfredsheten i norske barnehager. Foreldre skal være trygge på at personalet de leverer det kjæreste de har innehar kvaliteter som ivaretar det enkelte barns behov for omsorg og progresjon. Imidlertid stiller jeg meg kritisk til hvorvidt kvaliteten for det enkelte barn styrkes ved å se på scoren fra foreldreundersøkelsen, slik vi ser blir fremsatt i media.

Kvalitet i barnehagesammenheng er et sammensatt begrep som kan synes utfordrende å måle. Imidlertid finnes observasjons verktøy som, selv ved sine svakheter kan bidra til økt kunnskap om kvaliteten på relasjonene samt på barnas leke -og lærings miljø.

 

Jeg mener økt kunnskap om barn og økt barnehageutbygging med stadig yngre barn med lengre dager krever ytterligere oppmerksomhet mot sikring av en god hverdag. Vi må våge å se nærmere på kvaliteten på de mange prosessene som foregår i hverdagen, slik at vi i større grad enn i dag kan skape barnehager som bidrar til sosial utjamning.

 

Dagens diskusjoner om bemanningsnorm og metodefrihet er viktige, men jeg ønsker at oppmerksomheten i større grad retter seg mot det vi vet vil skape økt kvalitet, nemlig høy kvalitet på de mange prosessene som foregår i hverdagen.

 

Nyere forskning viser at kvaliteten i norske barnehager er svært variabel, det er stort spenn i laget, vi vet imidlertid lite om kvaliteten i den enkelte barnehage. Dette er alvorlig for barna som vokser opp under lite optimale hjemmeforhold. Hvis disse barna havner i en barnehage med lav kvalitet vil vi fortsette å produsere sosiale ulikheter, noe hverken barnet eller samfunnet er tjent med.

 

Tilsyn av kvaliteten i norske barnehager

Det er nødvendig å belyse kvaliteten fra flere sider og OECD kritiserte Norge allerede i 2015 for ikke å ha et nasjonalt uavhengig tilsynsorgan, noe man har valgt i flere europeiske land, blant annet England. Britiske Ofsted er et slikt forvaltningsorgan og vil i stor grad kunne sikre likhet på kriteriene under sine tilsyn.  Engelske barnehager som scorer lavt på ulike parametre kan miste offentlig støtte hvis den ikke viser bedring. I Norge derimot har kommunene tilsynsmyndighet og det vil være svært ulikt hva den enkelte myndighet legger vekt på når de utfører tilsyn. Jeg mener det langt på nær er tilstrekkelig at Fylkesmannsembetene nå har fått en tilsynsrolle med barnehagene.

 

Vi bør ta innover oss at barnehagen er en del av utdanningssystemet og at hjernen er som mest sensitiv de første fem leveårene. Vi får stadig mer kunnskap om hvor viktig de første leveårene er i et barns liv, og at barnehagene har en undervurdert viktig rolle i denne livsfasen.

 

Vårt bidrag

Fus barnehagene retter oppmerksomheten mot det vi vet gir kvalitet for barna; høy kvalitet på relasjonen mellom ansatte og barn samt leken.

 

Vi vet at trygge relasjoner utgjør rammen for barnas psykiske helse og vi ønsker å ramme inn leken og vårt pedagogiske arbeid med trygg tilknytning.  At personalet evner å tone seg inn, skape et positivt klima fritt for krenkelser og gi feedback er vesentlig for en god hverdag.

 

Personalet skal gjøres i stand til å observere hverandre og gi hverandre veiledning på hvorvidt man gir barna emosjonell støtte samt støtte til lek, utforsking og læring.  Observasjonsverktøyet bygger på forskning som ser på sammenhengen mellom personal – barn samspill og barns utvikling. Observasjonen og veiledningen skal foregå systematisk gjennom året.

 

I tillegg satser vi på leken og det vi kaller Egenledelse i lek og læring hvor vi støtter barna i å planlegge og organisere leken, og samtidig hjelper barna med å regulere egne følelser, samt å se seg selv sammen med andre og få språklig støtte. Vi mener disse tiltakene er gode bidragsytere for å sikre kvalitet på prosessene.