Debatt

Kutt i arbeidsavklaringspenger er feil medisin

Å straffe arbeidsledig funksjonshemmet ungdom med å kutte i arbeidsavklaringspenger er gal medisin

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

KUTT I ARBEIDSAVKLARINGSPENGER ER FEIL MEDISIN  

Delegater til Arbeiderpartiets landsmøte 
Foreslått kutt i AAP-ordningen er feil resept 

Å straffe arbeidsledig funksjonshemmet ungdom med å kutte i arbeidsavklaringspenger er gal medisin. Vi mener det er svært urettferdig at ungdom med nedsatt funksjonsevne som ikke slipper inn i arbeidslivet skal straffes økonomisk pga. stramt arbeidsmarked.  

«Andelen unge som ikke er i arbeid, har ikke vært så høy på over ti år, og antallet unge uføre øker. Ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) fungerer ikke godt nok, og for mange som har noe arbeidsevne, blir likevel 100 prosent uføre.» slår Arbeiderpartiet fast i sitt forslag til nytt stortingsprogram 2017-21.  

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade, og har behov for bistand for å komme i arbeid. 

Vi i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oslo er enige i at alt for mange ungdom står utenfor arbeidslivet. Dagens AAP-ordningen fungerer ikke godt nok. Ap imøtekommer noe av problemet på en god måte med å programfeste «å bedre planlegging, oppfølging og gjennomføring av ordningen med APP slik at flere kommer tilbake i arbeid.» 

Men vi er uenige i Aps forslag om å kutte ordningen fra fire til to år for alle født etter 1990. Det er feil resept. Og Ap bør se at arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne ofte stiller bakerst i køen når det er stor rift om jobbene. 

Forslaget mistenkeliggjør og forskjellsbehandler en allerede utsatt gruppe, og kan oppfattes som et dårlig skjult kutt for å spare penger. Dersom vi skal tro på at Aps egentlige ønske for AAP er å styrke ordningen, må vi påpeke at forslaget i så fall er svært dårlig begrunnet. Det hjelper ikke å programfeste at kompensasjonen for gruppen er at kommunen skal garantere ungdommene jobb. Dette er ikke realistisk sett i sammenheng med den stigende generelle arbeidsledigheten som svekker mulighetene for innpass i arbeidslivet. 
 
Vi er enige i at alle som kan jobbe, skal komme i jobb så raskt som mulig, men det fordrer at de er klare for arbeidslivet. De født etter 1990 kan trenge tiltak som for eksempel utdanning som arbeidsmarkedstiltak. Ikke utrygge tiltak – som å kutte en velferdsordning i to! Husk - en toårig ordning eliminerer muligheten til et utdanningsløp lenger enn to år. Og gjør det dermed umulig å fullføre en høyere grad. 

Og selv om AAP-ordningen kan vare i inntil fire år, betyr det jo ikke det at man skal gå på den i fire år. FFO tror at med tett oppfølging, holdningsendringer hos potensielle arbeidsgivere og individuelle planer kan langt flere gå ut av ordningen lenge før det har gått fire år. 

Oppfordring til landsmøtedelegater fra Oslo Arbeiderparti: 
Forslaget i Aps stortingsprogram er nok fremkommet med de beste intensjoner, men som et fylkeslag i en nasjonal interesseorganisasjon for 83 medlemsorganisasjoner som representerer godt over 300 000 mennesker på landsbasis kan FFO Oslo slå fast at om forslaget blir vedtatt vil det få dramatiske konsekvenser for de det gjelder. 

FFO Oslo oppfordrer sterkt delegater fra Oslo til å komme med endringsforslag på å stryke linje 519-521 i forslag til Stortingsprogram 2017-21: 

«Redusere AAP til 2 år for personer født etter 1990. Samtidig sørge for gode unntaksordninger for å sikre forsvarlig behandling av personer med langsiktige helseutfordringer.» 
 
Vi kommer til å følge med på debatten, og setter vår lit til at fylkesrepresentantene får fjerner dette punktet fra programmet, og kan vedta en styrket AAP-ordning uten å kutte i den. På forhånd takk. 

Gunn Pound 
styremedlem

FFO Oslo 

Mer fra: Debatt