Debatt

Kunsten er til for alle

Vi holder disse sannhetene for å være selvsagte: Alle mennesker er like mye verdt, alle er født med retten til å ta på statuene i Vigelandsparken, alle har rett til å vasse i Spikersuppa, og et veggmaleri er en gave til innbyggerne. Kunsten i Oslo binder oss sammen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Oksefontenen på Torshov, Vigelandsparken, elgen på Elgsletta, alt er del av en lang tradisjon, en del av identiteten til lokalmiljøene og til byen. Det er tilforlatelig kunst, vi glemmer at det er plassert ut kunstverk der vi lever våre liv rundt om i byen.

Byen er den største og mest demokratiske formen for sameie. Vi eier skoler, barnehager, sykehjem og kollektivtransport - sammen. Vi eier parker, gater, ferger. Vi har bygd dem sjøl, de er byen vår. Vi eier en million bøker i bibliotekene. Vi har en ganske kul platesamling og en prisbelønt skatehall. Noen ting har vi for lite av, og ofte endrer behovet seg med tida. Å si noe om hva vi trenger og hvordan vi skal fikse det, det er politikk.

Sammen eier vi Oslofolk Norges fineste kunstsamling med 18 500 kunstverk. Vår kunstordning bidrar til at veldig mange av oss nyter godt av kunst daglig - på arbeidsplasser, skoler, barnehager, og sykehjem. Svømme-haller, torg, gravlunder, T-banestasjoner. Per i dag viser vi kunsten vår på ca. 1000 forskjellige steder i byen. Vi kjøper ikke kunst for å sette på lager.

Det er vanlig når det offentlige bygger nye bygg at det settes av et par prosent til utsmykning. I Oslo har vi valgt heller å sette av en pott på en halv prosent av investeringsbudsjettet til kunst i offentlige rom. Da kan vi lage noen dyre, noen enkle, noen langsiktige og noen midlertidige prosjekter. Vi kan tenke mer på kunstformidling enn det tradisjonelle utsmykningsperspektivet. I 2018 er avsetningen til kunstordningen 52 millioner kroner, og det meste går til kunstproduksjon.

Vi tror det er grunnleggende bra å vokse opp i en internasjonal kulturby, der du ikke trenger dra til Amsterdam for å se van Gogh, det kan noen ganger holde å dra til Tøyen. Gjennom Edvard Munchs og Rolf Stenersens testamenter eier vi mer enn 28 000 kunstverk bare av Munch. Vi eier stort sett alt av Gustav Vigeland med rundt 1 600 skulpturer, 12 000 tegninger og 400 tresnitt. Og vi liker det. Da Munchmuseet satte besøksrekord var det vi Oslofolk som bidro sterkest til veksten. Men det kommer også besøkende. Så når man lager en by som er givende for innbyggerne, så er det gode sjanser for at den er tiltrekkende også for andre. Det er et kjent uttrykk fra markedsføringsfaget at «If you take care of the inside, the inside will take care of the outside» (Harold Burson) .

Å ta vare på innsiden handler om at alle innbyggerne skal få oppleve kunst, uavhengig av alder, bosted, utdanning og inntekt. Det er å gi barn og unge kunsttilbud som er tilpasset deres behov for å delta aktivt, og å skape selv.

Å ta vare på innsiden er å tenke nytt for å sikre at kunstnerne kan fortsette å leve og arbeide i byen vår, og generelt gi bedre kår til de som lager kunst. Det er å sikre lokaler til kunst og kultur i byen.

Oslos kunst er ofte så innvevd i byens liv at vi savner den først når den er borte – da får vi spørsmål om hva som har skjedd. Heldigvis er årsaken som regel at verket skal pusses opp eller stilles ut et annet sted, og at det kommer tilbake igjen.

De fleste av oss Oslofolk kjenner bare brokker av kunsten vår, og det har vært for vanskelig å se sammenhengen. Nå er vi i gang med å lage en kunstplan for Oslo, og en egen Oslobiennale er under planlegging. I 2019 er det jubileum for Gustav Vigeland, og i 2020 åpner det nye Munchmuseet med 5 ganger så stort utstillingsareal som det gamle. Sammen utgjør dette en vital satsing på visuell kunst fra Norges viktigste kunstaktør, nemlig folk i Oslo. For den nysgjerrige åpner snart en utstilling på Kunstnernes hus som heter nettopp Det felles eide.

Vi er heldige i Oslo som har store statlige kunstinstitusjoner, og viktige private museer. Vi har gode givere. Vi har Ekeberg-parken, og vi har mange eiendomsutviklere som er flinke med kunst. Men det største bidraget til kunst i byen står vi Oslo folk for selv, fordi vi tror det sier noe om et samfunn at kunsten er til for alle.

Mer fra: Debatt