Kultur

Kulturskole for alle?

Beskrivelsen av hvordan regjeringens målsetting om et kulturskoletilbud til alle barn som ønsker det skal sikres, skaper usikkerhet om målet i det hele tatt er mulig å realisere.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I fjor sa daværende kunnskapsminister Solhjell følgende: ”Regjeringen setter i gang en storstilt satsing på kulturskolen. Vi øker den direkte støtten til kulturskolen og setter i gang forsøk mellom kulturskolen og SFO for bedre samarbeid. Det blir starten på kulturskoleløftet som skal gi alle barn som ønsker det et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.”

Dette er en målsetting som ut fra et rettighetsperspektiv virker selvsagt. Men med tanke på hvor langt fra dette målet mange kommuner er i dag, vil dette innebære et løft av store dimensjoner. Kulturskoleutvalget har sett det som en spennende og utfordrende oppgave å utrede utviklingen av kulturskolene ut fra regjeringens meget offensive intensjon. Beskrivelsen av hvordan målsettingen skal sikres, skaper imidlertid usikkerhet i forhold til om målet er realiserbart.

En bekymringsfull utvikling er hvordan tiden avsatt til hver enkelt elev stadig blir mindre. Dette er negativt for den enkelte elev, og for den enkelte lærer som må presse stadig flere elever inn i timeplanen. Skal vi i framtida ha et kulturskoletilbud av god kvalitet kan ikke dette fortsette. Men dette har også en annen alvorlig implikasjon: Selv om antallet søkere til høyere kunstutdanning har økt betydelig de siste årene, er tilbakemeldingene vi får fra disse institusjonene at kvaliteten ikke øker. Dette er alarmerende. Skal vi også i fremtiden bemanne våre kulturinstitusjoner med kunstnere oppvokst i Norge, må grunnlaget på studentene bli bedre.

Kunstfagenes relative tilbakegang i grunnopplæringen og i lærerutdanningen er svært uheldig. Fagenes relative andel av samlet timetall er svekket de siste 15-20 årene. Kravet om minst ett obligatorisk praktisk-estetisk fag i lærerutdanningen ble fjernet f.o.m. læreplanen i 2003. Og estetiske ferdigheter er ikke med blant de fem ”grunnleggende” i Kunnskapsløftets læreplaner fra 2006. Det er svært betenkelig dersom kunstfag og estetiske arbeidsmåter fortsatt skal svekkes både i grunnopplæringen og i lærerutdanningen.

Utvalget har to forslag som vi mener kan bedre noe på denne situasjonen:

For det første anbefaler vi at elever på ungdomstrinnet kan velge fra kunstfagene i videregående opplæring innenfor faget Utdanningsvalg. Dette er som kjent mulig for mange fag, men dessverre ikke for musikk, dans, drama eller Kunst og håndverk.

For det andre anbefaler vi at det innføres kompetansekriterier for å undervise i kunstfag. Som blant annet Anne Bamford har vist i sin rapport, ”the Wow factor”, er det ikke bare slik at god undervisning i estetiske fag gir bedre resultater i andre fag, bedre trivsel, og økte sosiale ferdigheter. Det er også slik at dårlig undervisning i disse fagene, av lærere uten kompetanse, har en målbar negativ effekt på disse områdene. Satt litt på spissen; Har du en dårlig musikklærer blir du dårligere også i matematikk.

Det er mange og varierte muligheter for samarbeidstiltak mellom skole, SFO, kulturskole og frivillige kulturtiltak, som kan styrke både skolens kunstfag og estetiske arbeidsmåter i flere fag. Utvalget understreker her tre hovedutfordringer:

1) Forskjellige organisatoriske og administrative løsninger skal tilpasses lokale forhold, skal tjene kulturskolens verdier, interesser og kvaliteter og må oppleves som hensiktsmessige for dem som arbeider i kulturskolen.

2) Utvalget ser det som framtidsrettet og nødvendig at modellene, der kulturskoleelever, enkeltvis eller i smågrupper, tas ut fra ordinær undervisning, utvikles videre, og at det klargjøres fra sentralt hold hvordan dette kan løses enda smidigere i forhold til lover og forskrifter. Det må derfor gjøres endringer i Opplæringsloven.

3) Utvalget er blitt kjent med mange varierte faglige og pedagogiske samarbeidstiltak mellom kulturskoler og andre aktører. Det har vært en hovedutfordring for utvalget å foreslå hvorfor og hvordan noen av disse tiltakene bør prioriteres ved tildeling av utviklingsmidler – både for å videreutvikle sin egenart og for å kunne stimulere og inspirere andre.

Utvalget presiserer at samarbeidet Kulturskole - SFO skal være et opplæringstilbud. Dette krever planmessig og målrettet arbeid – og kompetente kulturskolelærere, gjerne i kombinerte stillinger.

Utvalget foreslår at det etableres en todelt tilskuddsordning, i tråd med mandatets ordlyd og regjeringens intensjoner. Begge de foreslåtte ordningene skal fungere side om side:

Nr 1 er en ordning der midler tildeles etter søknad. Ordningen skal primært benyttes til å videreutvikle ulike modeller og tiltak.

Nr 2 er en ordning der den enkelte kommune mottar en viss andel av de statlige stimuleringsmidlene. De statlige stimuleringsmidlene vil kompensere for kommunens merutgifter knyttet til innføringen av maksimumspris og til drift av nye elevplasser.

Kulturskoleutvalget ser det som helt nødvendig med forskrift og sterkere statlig budsjettstyring for kulturskolen. Utvalget foreslår at maksimumspris gjeninnføres, og at denne ikke skal overstige kr 2000 pr år.

I Statsbudsjett for 2011 legger departementet opp til å bruke 40 millioner kroner også i 2011, og de vil i løpet av høsten 2010 vurdere hvordan forslagene kan følges opp. Det er bra at departementet vil vurdere hvordan Kulturskoleutvalgets forslag skal følges opp, men det som står i Statsbudsjettet er overhodet ingen oppfølging av den politikken som både ble lovet og påbegynt i fjor. Skal dagens regjering nå sitt mål om at innen 2014 skal alle barn som ønsker det få et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris, burde dette tilskuddet vært oppe i nærmere 80 til 100 millioner allerede i 2011.

Jeg er en optimist på vegne av kulturskolene, på vegne av de estetiske fagene og på vegne av hele kulturlivet i Norge, og jeg har fortsatt store forventinger til at kulturskoleutvalgets forslag kommer til å bli fulgt opp, men da trengs det betydelig mer vilje en det Regjeringen nå demonstrerer gjennom de signalene vi har fått i dette statsbudsjettet.

Mer fra: Kultur