Vestens politiske og militære engasjement i Afghanistan skyldes i hovedsak handlingene til en liten gruppe fundamentalister. Al-Qaidas uttrykksform var og er vel omtrent like lite representativt for den «muslimske verden» som pastor Terry Jones og hans følgesvenners koranbrenning i Florida er for oss. Slik sett er det en tragisk ironi at handlinger utført av de få, mønstrer en slik mobilisering av vold fra de mange.
Det er ulike versjoner av hva som egentlig skjedde i Mazar-e-Sharif. FNs spesialrepresentant Staffan de Mistura legger skylden på en liten gruppe væpnede infiltratører. Det passer ikke inn i hans eget narrativ for den vestlige intervensjonen at tilsynelatende alminnelige afghanere kan utvise et slikt voldelig raseri.
«Ytringsfrihet» er som oftest uproblematisk blant en gruppe mennesker som allerede tenker temmelig likt. Alle samfunn indoktrinerer sine innbyggere. Vi lærer oss å se verden på en viss måte og innenfor visse rammer. Det oppstår dermed en mengde verdier, normer og tankesett som tas for gitt og fungerer som implisitte forutsetninger som også disiplinerer, styrer og kanaliserer den lille rest av uenighet som tross alt gjenstår.
Gjennom oppveksten og inn i det voksne liv blir vi kontinuerlig korrigert om vi plasserer oss utenfor det sosialt akseptable og politisk korrekte. Vi ledes inn i en kulturelt betinget konformitet. Uenighet, debatt og den frihet som eksisterer for ytringene dreier seg om vi skal kjøre på høyre eller venstre side av veien, og sjelden om vi skal kjøre i det hele tatt eller i en annen retning overhodet. De ytringene som er virkelig frie og åpne for brytninger er bare toppen av et ellers stødig, solid og uforanderlig isfjell.
Afghanistan er et annet isfjell enn vårt. For dem er koranen fortsatt en hellig bok og Allah en høyst virkelig kraft. På samme måte som vi ikke helt forstår hvordan al-Qaida blir sett på hos dem, forstår ikke de vårt forhold til pastor Jones. Hvorfor blir han ikke straffet? Forbrytelsens alvor er, i deres kultur, uten sidestykke.
Vestens engasjement i Afghanistan handler om å endre mennesker og deres livsbetingelser. De skal helst gå på skolen og lære seg å tenke som oss. De skal administrere som oss, straffe som oss, krige mot de samme som oss, shoppe som oss, tolerere som oss, behandle sine kvinner som oss, og være sekulære som oss. Det er et langt lerret å bleke. Inntil videre må vi nok derfor regne med at folk i Afghanistan demonstrerer, skyter og roper slagord - mot oss.