Dagens fokus på kropp og utseende er blitt mer omfattende og retusjerte bilder skaper uoppnåelige kroppsidealer. Helsesøstre, idrettsutøvere, forskere, jentene selv, ja til og med Gro Harlem Brundtland, har i tur og orden stått frem med sine bekymringer. Bekymringen er lett å identifisere seg med, men hvordan skal storbarnsforeldre håndtere, veilede og støtte ungdommen i dagens kroppsfokuserte samfunn?
Det meste går bedre med dagens ungdomsgenerasjon enn tidligere generasjoner. I all hovedsak viser Ungdata undersøkelsen (NOVA) at dagens tenåringer framstår som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Men det er mange som også opplever bekymringer og stress. Andelen unge som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene er høy. Fra 15-16-årsalderen scorer én av fire jenter høyt på depressive symptomer. Undersøkelsen viser videre at det å være fornøyd med seg selv, er tett koblet til det å være fornøyd med utseende, og at koblingen er enda tettere for jenter enn for gutter. Rapporten «Retusjert reklame og kroppspress» utarbeidet av SIFO i 2011, viser at 85 prosent av jenter opplever kroppspress. Dette tyder på at vi bør se nærmere på dagens kroppsidealer for å forstå hvorfor så mange unge jenter sliter med psykiske helseplager.
At mer enn åtte av ti ungdommer er godt fornøyd med foreldrene sine, viser at de fleste opplever foreldrene som viktige støttespillere. «Vi som foreldre må tenke på at vi er forbilder for barna våre, og vi kan også bidra negativt», sier psykiater Finn Skårderud. En viktig påminnelse, men det er ikke så lett å vite hvordan en kan bidra når det ikke lenger er snakk om å stagge sult eller kle barnet i varmt ulltøy. Å råde i oppdragerrollen er vanskelig, og blir ofte sett på som moraliserende. Som Norges største kvinneorganisasjon er Norske Kvinners Sanitetsforening opptatt av å gi barna våre trygge og gode oppvekstvillkår. Derfor har vi, i samarbeid med psykiater Anne Kristine Bergem, likevel våget å gi råd. Med kampanjen «Råd til foreldre» gir Sanitetskvinnene gode råd til storbarnsforeldre midt i kroppspressets tidsalder. Her kommer tre av rådene:
1. Fokuser på hva kroppen kan, og ikke hvordan den ser ut
Forskning fra Gøteborgs Universitet (Gattario 2013) viser at de ungdommene som er mest fornøyde med kroppen sin, kommer fra hjem der det er lite snakk om og fokus på kropp og utseende. Kroppen er imidlertid i ferd med å bli noe en viser frem, heller enn å snakke om hva den kan. Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse helt tilbake fra 2008, viser at nærmere fem prosent har fått utført en kosmetisk operasjon som de selv har betalt for. Over halvparten av norske kvinner kjenner noen som har fått utført et kosmetisk inngrep. Korreksjon av eget utseende har blitt mer vanlig.
På nettsidene til et av de store, private sykehusene som utfører plastikkirurgiske inngrep står følgende: «Det er svært individuelt hva pasientene ønsker å få ut av et plastikkirurgisk inngrep, men felles for de aller fleste av pasientene ved plastikkirurgisk er et ønske om et naturlig utseende som passer til resten av kroppen».
Et naturlig utseende oppnås altså ved å gjennomgå plastikkirurgiske inngrep. Unge utsettes for påvirkning fra reklame og omverden hvor budskapet er at en normal kropp ikke er tilstrekkelig. Dette kan føre til at de unge ender opp i en konstant kamp mot sin egen kropp. Som foreldre må vi fokusere positivt på det kroppen klarer å gjøre og hvordan den fungerer. Som voksen rollemodell, kommenter aldri andre menneskers utseende. Si i stedet hyggelige ting som handler om personlige egenskaper.
2. Vær bevisst på hvordan du som forelder snakker om mat og hva du spiser
3. Lær barna å være kritiske til medias idealkropper
Rapporten «Retusjert reklame og kroppspress» (SIFO, 2011) viser som nevnt at 85 prosent av jenter opplever kroppspress. Nærmere 70 prosent av jentene peker på reklamen som den største årsaken. Reklame er den viktigste påvirkningsfaktoren for kroppspress, og vi vet at idealene som fremmes er uekte og retusjerte. Snakk med barna om dette. Minn dem på at kroppene de måler seg etter, faktisk ikke finnes. Sanitetskvinnene har tidligere jobbet med å få til en ordning der manipulert reklame merkes. Og politikerne tar nå ansvar på lokalt plan. Bystyret i Kristiansand fattet eksempelvis i vår et vedtak, som første norske by, om å pålegge at retusjert reklame skal merkes på kommunal reklameplass.
Gode råd er ikke alltid dyre. I møte med nye utfordringer leter vi etter nye løsninger. Utfordringene med kroppspress må møtes både på systemnivå, i det offentlige hjelpeapparatet og hjemme for å styrke barna våre. Dette var noen råd fra 41.000 voksne mødre, søstre, tanter og naboer over hele landet. Så kjære storbarnsforeldre, vi vet at foreldrerollen er vanskelig, men håper at rådene kan være til hjelp. Vær stolt av å være dine barns store forbilde. Ungene dine digger deg selv om de ikke alltid sier det.