Krigen vender hjem ( også til Norge)

USA har 12,7 soldater som er kommet hjem etter å ha vært i krig i andre land. Norge har også et antall hjemvendte soldater som har deltatt i NATO-operasjoner og annet, i utlandet. Hvordan takler de hjemkomsten? Tar Norge seg skikkelig av dem?

Heidi Taksdal Skjeseth har i dagens Dagsavisen Nett, en innsiktsfull artikkel om amerikanske soldater som vender hjem fra G.W.Bush og Barack Obamas kriger i Afghanistan og Irak.

2,3 millioner US Army-veteraner skal nå takle livet etterpå, i militærhospitaler, på militærbaser eller som sivilister i et jobbløst USA.

I tillegg har USA 10,4 millioner veteraner fra Kennedy, Johnson og Nixons apokalypse i Viet Nam. Felles for alle disse veteranene, er at de var/er unge og i sin beste alder, når de kommer hjem.

Og oppdager at de ikke kjenner seg selv igjen der; at de ikke er de store heltene; at tiden har gått fra dem; at forespeilte muligheter er mangelvare; at nettverkene deres er oppløst; at de får vanskeligheter med menneskelige relasjoner; at evnen til empati er tynnslitt; at marerittene setter inn; at de utvikler samvittighetskriser, får psykiske lidelser og ev. plages av fysiske skader de har fått. Osv. Deres tragedier er forskjellige, men årsaken er felles. Resultatet; lidelser, asosiale og erratiske reaksjoner, rus og kriminalitet, voldshandlinger, drap og selvmord.

Jeg håper at Heidi Taksdal Skjeseth vil se nærmere på norske veteraners situasjon. Jeg tipper på at den ikke er særlig lysere, selv om antallet norske veteraner er mindre. Det norske Forsvaret har begynt å følge opp, men lenge var ikke dette på agendaen der.

Er oppfølgingen satt i system nå, slik at alle veteranene kan føle seg ivaretatt? Bygges det gode nettverk, så problemer kan oppdages i tide? Får alle som har vært ute i militære oppdrag oppfølging; juridisk, helsemessig og sosialt?

Jeg vet ikke hvorvidt Stortinget har drøftet slike spørsmål. Hvis ikke, var det kanskje på tide?