Krigen i Europa

Den væpnede konflikten i Ukraina krever stadig menneskeliv.

Søndag for to uker siden kom meldingen om at tre barn var blitt drept av en landmine i Gorlivka i øst-Ukraina. Bruk av artilleriild, granater og raketter skjer nå og er daglig kost for menneskene langs den 457 kilometer lange kontaktlinjen som deler det østlige Ukraina fra resten av landet. De lever i daglig frykt for å komme i skuddlinjen.

Folk vet at det ligger miner og andre ueksploderte etterlatenskaper i bakken men de vet ikke hvor de ligger. Et FN-estimat antyder at så mange som 2 millioner mennesker, hvorav 220.000 barn lever i fare for å rammes av slike. I naturskjønne områder slik som strendene ved Azov-sjøen, er ferierende ukrainere byttet ut med mine-skilt. Området langs kontaktlinjen regnes som et av de mest mine-belagte i verden. For hver dag konflikten pågår havner nye eksplosiver i jorda.  

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) rapporterte i perioden 3-16. september om mer enn ti tusen brudd på våpenhvileavtalene som ble inngått i 2014 og 2015. Hus, skoler og hele landsbyer er forlatt. Folk må krysse konfliktsonen for å oppsøke lege. Ingen våger å starte gjenoppbygging av husene – neste dag kan de bli skutt i filler.

Hver måned krysser omtrent en million mennesker denne grensen for å hente pensjoner eller ta med seg tillatte nødvendighetsartikler. For alle de som velger å krysse andre steder enn de fem offisielle grenseovergangene er det med livet som innsats – mange er skolebarn.

Det er ikke nøden folk flest forbinder med Ukraina. Vi husker de oransje-kledde fra revolusjonen og ansiktet til en forgiftet president Jusjtsjenko i 2004, fotball-EM i 2012, nedskytingen av passasjerflyet med turister på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur, Russlands rolle i Donbass i øst og spørsmålet om Krim-halvøyas fremtid. Jevnlig hører vi om EU og USA som enten viderefører eller strammer inn sanksjoner mot Russland. Men hva med selve konflikten og folket som lever i den?

Skoler og helseklinikker har enten blitt rammet i angrep eller brukt som baser i militære operasjoner. Flere steder langs kontaktlinjen har vært uten strøm- og vannforsyning siden 2014. Vedfyring, kull, lastebiler som kjører ut vann og brønnboring kompenserer bare delvis for dette. Mange har mistet sitt levebrød, stadig flere mangler mat og det er en kraftig økning i tilfeller av tuberkulose, hiv og polio.

I 2019 skal ny president velges. For ukrainere flest er omfattende korrupsjon og stadig dårligere levekår det største problemet. Det er svært politisk betent å ta opp den væpnede konflikten og det er langt fra sikkert om valget vil ha noen innflytelse på denne.

To våpenhvileavtaler til tross. Så langt i år er 34 rapportert drept og 148 skadet i den ikke-internasjonale væpnede konflikten som brøt ut i 2014. Med vinteren i anmarsj og med svært begrenset tilgang for humanitære aktører forverres situasjonen ytterligere. Den vedvarende humanitære krisen i Ukraina er sterkt underfinansiert og får lite oppmerksomhet av det internasjonale samfunn.

Om noen uker vil vi se køer med tusenvis av mennesker i vinterkulda for å hente mat, klær og fyringsved. Dette er bilder som gir assosiasjoner til et Europa i historiebøkene. For mange ukrainere er det 2018.