Splittet ledertrio: Olaug Bollestad, Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad.

KrF klart fram på oktobermålingene

Vanligvis bringer intern strid partiene nedover på meningsmålingene. Med KrF er det annerledes.

Den enorme oppmerksomheten rundt partiet og den voldsomme diskusjonen om sidevalget, har gitt framgang. Gjennomsnittet av ni målinger i oktober fra Poll of polls viser at KrF ligger trygt over sperregrensen for utjevningsmandater til Stortinget.

På snittet av målingene i september fikk KrF 3,5 prosent. KrF var i en eksistensiell krise. I oktober har KrF et gjennomsnitt på 4,3 prosent. Det er på linje med valgresultatet.

Framgangen må i sin helhet tilskrives den interne prosessen i partiet om valg av politisk side og spesielt partileder Knut Arild Hareides historiske tale til landsstyret 28. september der han pekte på Sp og Ap som samarbeidspartnere. Prosessen har satt fyr på et utbrent partibål og trukket nye velgere og medlemmer til KrF.

polmaaling

Det er et åpent spørsmål om framgangen vil vare. Endringer i velgeroppslutningen som skyldes helt spesielle begivenheter har en tendens til å bli kortvarige. I KrFs tilfelle vil oppslutningen i stor grad avhenge av utfallet på landsmøtet 2. november.

Det er partileder Hareides forslag om regjeringssamarbeid med Sp og Ap som har fått interessen rundt KrF til å eksplodere. Hadde Hareide foreslått at KrF skulle følge Venstres vei inn i Solberg-regjeringen, ville det blitt møtt med et stort gjesp. KrF hadde garantert ikke løftet seg på meningsmålingene, men antakelig blitt liggende på Venstres nivå under sperregrensen.

For Venstre er snittberegningen fra Poll of polls krise. Med 3,5 prosent, som ved et stortingsvalg bare hadde gitt Venstre to representanter, ligger partiet for fjerde måned på rad under sperregrensen.

Det går også dårlig for Frp. Partiet er nede i 13,2 prosent som er vesentlig dårligere enn valgresultatet. Høyre er også ned i oktober til 25,7 prosent. Partiet bør likevel være fornøyd med at det klarer å holde seg på valgresultatet. Etter fem år i regjering er Høyre ikke særlig merket av regjeringsslitasje.

Rødt har ikke grunn til å være fornøyd med målingene i oktober. Partiet er under sperregrensen med 3,9 prosent. For MDG er situasjonen begredelig. For andre måned på rad har partiet en oppslutning på under 3 prosent. Og det i en tid da klimasaken er høyaktuell. Miljøpartiet De Grønne må stille seg spørsmålet om hva det er de gjør galt.

Ap, SV og Sp har alle framgang i oktober. SV får 6,8 prosent og ville ha fått to nye stortingsrepresentanter hvis dette hadde vært stortingsvalg. Sp får 11,1 prosent og ville med det kapret to nye mandater. Ap går fram for femte måned på rad og havner på 27,1 prosent. Det er omtrent på linje med valgresultatet.

Til tross for at både Rødt og MDG er under sperregrensen gir oktobersnittet de rødgrønne partiene et solid flertall på Stortinget med 87 representanter. De tre rødgrønne partiene fra Stoltenbergs regjeringstid får 84 mandater, bare ett mandat unna flertall.

Hvis KrF bytter fra blå til rød side vil en Støre-regjering bestående av Ap, Sp og KrF ifølge gjennomsnittet av målingene i oktober ha et overbevisende parlamentarisk flertall i Stortinget på 98 representanter.

Det viser hvor mye det er som står på spill for Solberg-regjeringen. Hvis KrF skifter side, faller Erna Solbergs regjeringsprosjekt sammen. Hun vil ikke makte å stable på beina et troverdig borgerlig regjeringsalternativ foran stortingsvalget i 2021. Går KrF derimot inn i hennes regjering, kan Erna Solberg sole seg i glansen av å ha lykkes med sitt store prosjekt om å samle alle de borgerlige partiene i regjeringen.

Følger KrF partileder Hareides råd, er Frp og Venstre tilbake på opposisjonsbenken. For Frp et det kanskje ikke det verste som kan skje. Mange er lei av regjeringstilværelsen. Det går ut over oppslutningen.

For Venstre, som bare fikk en gjesteopptreden i regjeringen, må det være ille å gå tilbake til opposisjonsbenken. Få vil bry seg om hva Venstre mener. Dramaet i politikken vil speile seg i de kommende meningsmålinger.