Kortere ventetid er et dårlig mål

Det psykisk helsevern og rusfeltet virkelig trenger er reell økonomisk vekst.

Kortere ventetid er i seg selv ingen målestokk for om psykisk helsevern og rusbehandling blir prioritert, og kan stå i direkte motstrid til pasienttilpasset behandling.

I sin sykehustale 15. januar og i Dagsavisen dagen etter, tar Bent Høie til orde for kortere ventetid som målestokk for om regjeringens gjentatte løfter om vekst i psykisk helse og rusbehandling blir innfridd eller ikke. Det er et blindspor om vi ikke samtidig opplever reell økonomisk vekst for psykisk helsevern og rusfeltet.

Bent Høie svarer psykologene her

I somatikken er kortere ventetid et godt mål: Der er de fleste av behandlingselementene tydelig definert. Det er umulig å tilby pasienter halve operasjoner eller halve antibiotikakurer for å kunne behandle flere innen ventelistefristen.

Fag taper for tempo

Innen psykisk helsevern er det annerledes. Behandlere på distriktspsykiatriske poliklinikker får tildelt et visst antall nye pasienter i uken og må skrive ut samme antall for at timeplanen skal gå opp. Pasienter som tas raskere inn, innebærer altså at pasienter som ikke er ferdigbehandlet, må skrives tidligere ut. Et ensidig fokus på ventetider vil dermed gå på bekostning av behandlingstilbudet. Det vil innebære at det er kapasitet heller enn faglige vurderinger som avgjør hvor ofte og hvor lenge pasienten skal få behandling.

Det får konsekvenser for dem helsevesenet er til for: Vi må avslutte behandlingen for tidlig; før vi er ferdige. Et slikt system står i motstrid til behovet for persontilpasset behandling, i motstrid til regjeringens mål om «pasientens helsetjeneste».

Slik startet debatten: Vi klarer ikke dette, Bent Høie

Går glipp av bedring

Studier av hvor mye terapi som er nødvendig, og hvordan folk endrer seg over tid, viser at en del pasienter bedrer seg betydelig etter syv terapitimer. Halvparten endrer seg betydelig ved rundt 13 timer, mens tre av fire oppfyller mer stramme kriterier for bedring først etter omtrent 50 terapitimer. Begrenser vi antall behandlingstimer til mindre enn 20, vil om lag annenhver pasient gå glipp av bedring. (Lambert, 2013, s. 184-189).

Derfor må det reell ressursvekst til for å sikre at poliklinisk aktivitet fortsatt skal bety at pasientene får behandlingen de trenger. Kon sekvensen av ensidig fokus på reduserte ventetider er at færre pasienter får tilstrekkelig behandling. De fleste vil få en vurdering eller en utredning. Noen vil få behandling som i realiteten kun er symptomlettende, et fåtall får reell behandling.

Svingdørspasienter

Rapporter fra poliklinikkene viser at antall henvisninger øker, avslagsprosenten går ned. Pasientene som blir henvist, er dårligere enn før. Disse pasientene har behov for større grad av samarbeid mellom ulike hjelpeinstanser. Slikt samarbeid tar tid. Pasienter som avsluttes for tidlig, henvises på nytt! De blir svingdørspasienter og har fortsatt behov for behandling. Hva har vi da oppnådd med kortere ventetider?

Politikken din er viktig, Bent Høie: Vi trenger prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling.

Det må selvsagt innebære at pasienter får behandling tidsnok, men og at behandlingen faktisk virker.

Med din bestilling til sykehusene 15. januar kan vi være på vei mot et behandlingstilbud med kortere ventetid, men hva hjelper det om det ikke virker?

Skrevet av tillitsvalgte i Norsk Psykologforening:

Birgit Aanderaa, OUS
Siri Næs, Helse Møre Romsdal
Rune Lauvanger, Lovisenberg sykehus
Pål Halle Johnsen, Helse Førde
Bjarte Bønes Bruntveit, Helse Bergen
Alf Martin Eriksen, Finnmarkssykehuset
Iselin Sætre, Ahus
Joan Sigrun Nygard, Vestre Viken
Martin Alexander Øien Jenssen, UNN