Kontroversiell og hardtslående

I 2002 begikk Narendra Modi fra BJP tilsynelatende politisk selvmord. Nå ligger han an til å bli statsminister.

Innlegget er skrevet sammen med Jason Miklian, forsker, PRIO


I april begynte valget i India. Over 800 millioner indere skal avgi stemme om hvem som skal styre landet de neste fem årene. Demokrati og valg i India illustreres gjerne gjennom bilder av fattige landsbyboere med blekk på tommelen og stolte smil. Sannheten er at valg i det moderne India involverer store penger, store visjoner og et stadig større fokus på de store byene, som er drivkraften i utviklingen for å bringe landet fra en tilbakeliggende jordbruksbasert økonomi til en global og moderne økonomisk stormakt.

Antallet mennesker med stemmerett i India er større enn i et samlet Europa, og i årets valg mangler det ikke på kandidater som forsøker å skille seg ut. En av de mest kontroversielle er den hardt­slående Narendra Modi fra det høyre­orienterte Bharatiya Janata Party (BJP). De fleste politiske kommentatorene spådde politisk selvmord da Modi som guvernør i delstaten Gujarat i 2002 stilltiende tillot at tusener omkom i voldelige sammenstøt mellom hinduer og muslimer. Ved dette valget har han lagt religiøse motsetninger til side og frir i stedet til den urbane middelklassen. Meningsmålinger peker på Modi som den neste statsministeren i India når valgresultatet offentliggjøres 16. mai.

Modis gjenoppstandelse som politiker skyldes altså ikke båndene til hindunasjonalistene, men snarere velgernes behov for en stor dose økonomisk fremtidstro i en tid der landet sakker stadig lenger akterut for sin store rival, Kina. Modi har også fått drahjelp fra den sittende regjeringskoalisjonen, United Progressive Alliance (UPA), som har feilet på mange områder, ikke minst ved å svikte de fattige velgerne på landsbygda som stemte dem til makten. De har også sviktet de sosialt mobile velgerne i byene ved ikke å klare å bevare den økonomiske veksten som gjorde at India holdt det gående gjennom finanskrisen. India står fortsatt med bena solid plantet i en 65 år gammel kald krig med nabolandet Pakistan og er engasjert i rundt 45 pågående væpnede konflikter med diverse opprørsgrupper og separatistorganisasjoner i randsonen av landet. Likevel er det lommeboken som vil være utslagsgivende for dagens indiske velger.

For første gang er visjonene for fremtidens India drevet av byene, og deres interesser og behov preger valgkampen. Debatter om alt fra boligbygging til løkpriser har engasjert velgerne, mens politikerne krangler om hvem som har den beste bypolitikken. Flere titalls partier kjemper om velgernes gunst, men valget har stort sett blitt en slags folkeavstemning mellom de økonomiske løftene til UPA og BJP. Det er beskrivende at Modi har byttet ut sin tidligere så markante religiøse ideologi med ideen om privatiseringens grenseløse muligheter, og han har ambisjoner om å overføre sin «Gujarat-modell» med byfokusert privatisering som løsning for landets fallende økonomiske vekst.

Dette ser ut til å være en glimrende politisk strategi. 300 millioner vil flytte inn til de overbefolkede indiske byene de kommende 25 årene, og denne folkeforflytningen vil bli en av de største demografiske endringene i menneskehetens historie. Valgene i India har tidligere blitt avgjort av den enorme befolkningen på landsbygda, som fortsatt utgjør 70 prosent av landets 1,2 milliarder innbyggere. I 2004 undervurderte BJP landsbygdas makt (og raseri over tingenes tilstand) og røk på et overraskende valgnederlag da alt lå an til en enkel seier. Det er to grunner til at 2014 kommer til å bli annerledes.

For det første er Indias storbyer langt fra paradisiske. Vannet i springen er udrikkelig, strømforsyningen er upålitelig, 30 meter høye berg av søppel preger slumstrøkene, og forurensningen er et illeluktende mareritt. De indiske storbyene kan best beskrives som trykk-kokere, med en tilvekst på nådeløse 30.000 nye mennesker hver eneste dag. Dette har medført en grunnleggende urettferdig urban modell, der de rike betaler seg ut av problemene med forurensning, korrupsjon og overbefolkning. De flytter ganske enkelt til «private» byer eller inn bak murer i egne enklaver i forstedene.

For det andre er det mulig for de mektige med gode kontakter å berike seg helt ufattelig på byggingen av nye byer. Modi har lovet å besørge etablering av 100 nye byer dersom han blir valgt, og store summer brukes for å lokke nyrike medlemmer av den øvre middelklassen til å arbeide i kontorbygningene og bo i høyhusene rundt og mellom megabyene Delhi og Mumbai. Den grenseløse korrupsjonen spiser opp store deler av store infrastrukturprosjekter i India, så også dette blir kanskje bare enda en mulighet til å skape seg en formue for dem med de rette forbindelsene. Forretningsfolk formelig sikler ved tanken og punger ut med store beløp til BJPs valgkamp.

Men disse planlagte byene kan komme til å gjøre større skade enn nytte i det lange løp. I en kommende artikkel i Harvard International Review viser vi at det å skape «fluktruter» i form av nye byer kan komme til å forsterke de økende forskjellene i India, både kulturelt og sosialt, snarere enn å forbedre situasjonen i de eksisterende byene. Når velstående mennesker i byene isolerer seg fra resten av samfunnet, vil Indias skjøre urbane infrastruktur uunngåelig bli skadelidende. Dersom fremtidens politikk ikke lykkes i å tilfredsstille de fattige byboernes behov, kan dette føre til større ulikhet, forverring av klassemotsetninger og økte voldsproblemer i byene, slik man har sett i Latin-Amerika.

Uansett hvem som blir Indias nye leder, vil vedkommende sette dagsorden for byutviklingen i India i årene som kommer. Hvis landet makter å foreta skiftet fra et ruralt til et urbant samfunn på en måte som tjener både fattig og rik, kan dette danne grunnlag for langsiktig økonomisk og sosial suksess. Men dersom urbaniseringen skjer i form av en økning i private byer med murer som skiller samfunnets vinnere fra tapere, kan kortsiktig økonomisk vekst medføre opprør og vold på litt lengre sikt. India står foran en korsvei. Selv om den indiske landsbygda på ingen måte er utrydningstruet, vil hundrevis av millioner mennesker på flyttefot til byene uunngåelig sette sitt preg på valgene og selve demokratiet i India. Det er dette Indias fremtid avhenger av.