Kultur

Kommunesammenslåing og kompetanse m.v.

Kommunesammenslåing er en av Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens viktige saker i denne valgperioden.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det borgerne inviteres til å ta stilling til, er et EU-initiert forslag, og hvor regjeringen bruker et negativt resultat fra Danmark som modell for gjennomføringen i Norge. Regjeringens tre viktigste argumenter for å gjennomføre reformen i Norge er: Vi skal få «et sterkt lokaldemokrati», kommunene skal bli mer «robuste», og sammenslåing er nødvendig for at kommunene skal tilegne seg «nødvendig kompetanse».

Ut fra regjeringens mål om «sterkt lokaldemokrati» - er det da riktig at en EU-initiert kommunereform gjennomføres så lenge anslagsvis mer enn 70 % av Norges befolkning er imot EU-medlemskap og EUs politikk?

Vi kan ta et eksempel på dominans og «sterkt lokaldemokrati»: Kristiansand, Sogndalen, Vennesla og Søgne kommuner er lansert som en ide for kommunesammenslåing. Kristiansand har ca 85 000 innbyggere, mens Sogndalen, Vennesla og Søgne til sammen har ca 22 000 innbyggere. I en sentraliseringssak til fordel for Kristiansand, hvordan skal Sogndalen, Vennesla og Søgne kunne ivareta et «sterkt lokaldemokrati» når de eventuelt blir så kraftig underlegne Kristiansand i befolkningstall og trolig representasjon i et eventuelt kommunestyre?

For meg blir FrP-/ H-regjeringens begrep om «sterkt lokaldemokrati i kommunereformen kun ord uten innhold.

Når blir en kommune «robust»?

Hørte denne sammenligning forleden. Lillehammer har ca 27 000 innbyggere. Etter FrP-/ H-regjeringens syn er ikke Lillehammer kommune «robust». Mens dersom de slår seg sammen med Gausdal, Øyer og Ringebu – som til sammen har ca 16 000 – så blir kommunen «robust» - med ca 43 000 innbyggere. Hvorfor er ikke Kristiansand da allerede en «robust» kommune, med sine 85 000 innbyggere – omtrent dobbelt så stor som eventuelt sørdalskommunene i Gudbrandsdal vil bli tilsammen? Etter FrP/ H-regjeringens syn blir Kristiansand «robust» først når den får ca 107 000 innbyggere.

Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen begrep «robust» fremstår dermed som et helt vilkårlig begrep – uten innhold.

Hent kompetanse

For et par år siden besøkte jeg et kompetansesenter i Arvika. Arvika kommune erkjente, med sin størrelse, at de har ingen forhåpninger om å få etablert et eget universitet eller høyskole e.l, men kommunen trengte utvikling og kompetanse. Den utfordringen ble løst ved at man kjøpte/ leide inn kompetanse fra universitet, høyskoler o.l, hvor personer fra sentrale kompetansesentre enten i perioder bodde og jobbet i Arvika, eller ved at man utnyttet ulike IKT-løsninger for kommunikasjon.

Lærdommen fra Arvika er at kompetansen ikke nødvendigvis trenger å ligge i kommunen, men at man gjennom samarbeid og kjøp av tjenester kan få tilgang på den kompetansen som trengs for at kommunen skal utvikle seg. Den samme lærdommen kan man benytte for å unngå kommunesammenslåinger. Kommunene kan kjøpe kompetanse/ tjenester av hverandre, på tvers av kommune- og fylkesgrenser, i den hensikt å bli «mer robuste».

Er det noe forskningsmessig belegg for at bare kommuner slår seg sammen, så kommer den kompetansen som mangler rundt om i kommunene som trillende på fjøl? Eller ser vi nok et eksempel uriktig bruk begrepet «nødvendig kompetanse» som et alibi for gjennomføre EU-politikk? Søler vi bort mye penger og ressurser på kommuneutredninger, som ikke er ønskelig sett i fra et samfunnsfelleskap og nærdemokrati?

Mer fra: Kultur