Kultur

Kommunale barnehager lønner seg

Det er prisverdig at det nye politiske flertallet i Oslo setter på bremsene for flere kommersielle barnehager i hovedstaden.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Verken politikere fra høyre- eller venstresiden kan mene det har vært greit at mange kommersielle barnehager de siste årene har hatt store overskudd. Pengene har i stor grad kommet eierne til gode og ikke barnehagene. Tross tilsynelatende små utbytter fra store overskudd, har mange av eierne av de kommersielle selskapene opparbeidet seg eventyrlig store personlige formuer fra barnehagedriften. Dette er godt dokumentert i boka «Velferdsprofitørene» av Linn Herning.

De kommersielle barnehagene prøver å skjule at penger tas ut av barnehagesektoren. Trygge Barnehager skriver på sin hjemmeside: «et eventuelt overskudd forblir i barnehagen». Nevnte hjemmeside-sitat kan være nyttig for å få foreldre til stille opp på dugnad i kommersielle barnehager, men det blir som å lage dugnad for Rema. I Finansavisen 8.9.2015 kan vi f.eks. lese at eierne av den samme barnehagekjeden har investert 700 millioner kroner i oljeselskapet Crudecorp.

Øker tilskuddet til private barnehager

I statsbudsjettet for 2016 legges det opp til at private barnehager skal få driftstilskudd som utgjør det samme som utgiftsnivå for de kommunale barnehagene i hver enkelt kommune. Kunnskapsministeren kaller 100 prosent økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager en milepæl. Men økonomisk likeverdig behandling blir det først når man innfører felles bemanningsnormer og krav om samme lønns- og pensjonsnivå som i kommunale barnehager. Tilsvarende krav om samme lønnsnivå som i kommunale skoler er implementert i friskoleloven.

I mange år mottok de private barnehagene kun 85 prosent av utgiftsnivået i de kommunale barnehagene. Utgiftsnivået var lavere i private barnehager hovedsakelig på grunn av lavere lønnsnivå, særlig tjenestepensjon, og mindre bemanning. Til sammenlikning mottar private grunnskoler 85 prosent tilskudd i forhold til kostnadene i kommunale grunnskoler.

Fortsatt har de private barnehagene vesentlig lavere utgifter til tjenestepensjon. Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KS) har beregnet at de private barnehagene har mottatt 1 milliard kroner mer i tilskudd i året enn hva deres kostnader til tjenestepensjon faktisk har vært. Rapporten «Gullgraving i sandkassa» (2011) fra Telemarksforskning viser at de samlede overskuddene i private barnehager var på nesten 1 milliard kroner i 2010, med andre ord omtrent det samme som de ansatte taper i tjenestepensjon ved å arbeide i private framfor kommunale barnehager.

Det er meningsløst å gi enda høyere tilskudd til private barnehager i 2016. Riktignok har det kommet en ny forskrift om tilskudd til private barnehager som sier at de skal motta «kun» 13 prosent av brutto lønn i tilskudd til å dekke tjenestepensjon. Men private barnehager kan ha så lav kostnad til pensjon som 2 prosent av bruttolønn, jfr. lov om obligatisk tjenestepensjon. I de private barnehagene som tilbyr best pensjon, ligger kostnadene til tjenestepensjon i gjennomsnitt på 5,8 prosent av bruttolønn (Telemarksforskning rapport nr.333).

Spesielt lønnsomt å bygge kommunale barnehager nå

Når kommunene må betale like mye til private i driftstilskudd som det gjennomsnittlige utgiftsnivået til de kommunale barnehagene, blir det spesielt lønnsomt å etablere flere kommunale barnehager framover. Om kommunen bygger nye kommunale barnehager med antatt lavere utgiftsnivå enn eldre eksisterende kommunale barnehager, vil det redusere det gjennomsnittlige utgiftsnivået. Det reduserer igjen beregningsgrunnlaget for tilskuddene til alle de private barnehagene. Det gir altså en dobbel effekt for å redusere utgifter. I de kommunene med tre ganger så mange private som kommunale barnehager, noe som slett ikke er uvanlig, vil du få en trippeleffekt.

Bruk kommunale midler til å nedbetale egne bygg

Områder med stort prispress på eiendom får enda en gunstig økonomisk effekt av å etablere flere kommunale barnehager, på grunn av det såkalte kapitaltilskuddet. Dette tilskuddet skal dekke kostnader til investeringene knyttet til barnehagebygg og vil dekke både renter og avskrivninger. Den private barnehageeier kan etter noen år selge et bygg, som er nedbetalt med kommunale midler, med betydelig fortjeneste.

I hvilken annen bransje betaler oppdragsgiver nedbetaling av oppdragstakers bygningsmasse? Ved å etablere kommunale barnehager, setter vi en stopper denne bruken av våre skattepenger.

Det er interessant at det avtroppende borgerlige byrådet i Oslo ønsket at man framover bare skulle bygge private barnehager i Oslo samtidig som de kritiserer det nye byrådet for manglende mangfold.

Igjen kan det være nyttig å sammenlikne med neste ledd i opplæringskjeden. Privatskoler må ifølge friskoleloven selv dekke sine kostnader til skolebygg.

Er det ulovlig å holde kommersielle barnehager utenfor

Det må være lov for kommunen å bygge egne kommunale og ideelle barnehager fremfor kommersielle. Til nå har praksisen vært at det enkelte barnehagefirmaet tar direkte kontakt med kommunen og søker om å etablere en barnehage. Kommunen kan på fritt grunnlag akseptere eller avslå tilbudet, basert på behovet for barnehageplasser. Dersom kommunen aksepterer, trenger kommunen merkelig nok ikke forespørre andre ideelle eller kommersielle barnehageleverandører om tilbud til å etablere barnehage i samme område. For hva gjelder etablering av private barnehager, har det alltid vært unntatt lov om offentlige anskaffelser. Det betyr at det ikke er noen konkurranse på verken pris eller kvalitet på å levere barnehagetjenester til kommunen. Det statlige regelverket for finansiering og etablering av private barnehager er overmodent for endring. Med dagens regelverk er det både strategisk og økonomisk viktig at Oslo kommune igjen begynner å bygge kommunale barnehager. At det er ønskelig, har også velgerne gitt tydelig beskjed om via stemmeseddelen.

Mer fra: Kultur