Kommentar

Ytringsfrihetskollisjonen

Ytringsfrihets-kommisjonen bør se nærmere på et flyselskap, en melbille og en gammel silo.

Da Kjell Magne Bondevik ble statsminister i 1997, lanserte han Verdikommisjonen.

Etter tre års innsats og mye latterliggjøring, resulterte arbeidet i en trebinds rapport. Den var full av ganske gode betraktninger, mange vil kalle det selvfølgeligheter. Noe særlig konkret kom ikke ut av det.

Ytringsfrihetskommisjonen som Abid Raja har oppnevnt, risikerer å oppleve det samme: Både mandatet og antallet medlemmer - hele 18 stykker, enkelte av dem veldig glade i å høre lyden av sin egen stemme - øker risikoen for at det blir mer synsing enn fakta og fagkunnskap.

Norges fremste ekspert på dette området, Anine Kierulf, takket nei til å lede kommisjonen.

Hennes hovedbegrunnelse er mangelen på et tydelig og juridisk mandat. Det er lett å gi henne rett i det. Mandatet er på drøye fire sider, og er utflytende og omfattende. Dessverre finnes det nok av konkrete hendelser kommisjonen kan ta utgangspunkt i.

SAS har nettopp blitt utsatt for en digital tsunami. Flyselskapet så seg nødt til å trekke en reklame om hvordan mesteparten av det vi oppfatter som skandinavisk, egentlig har sin opprinnelse fra andre steder i verden. Reklamen ble senere republisert i en nedtonet versjon.

Tilsynelatende så det ut til at folk mente at noen hadde tråkket dem på nasjonalfølelsen. Men en betydelig del av vindstyrken i stormen mot SAS skyldtes et koordinert angrep. Mye tyder på at høyreradikale nettverk, nynazistiske grupperinger og russiske trollfabrikker var involvert.

Her i Norge var Resett først ute med å omtale reklamen. Et opplagt spørsmål for Ytringsfrihetskommisjonen er: Hvordan hindre at slike miljøer troller og truer andre til å fjerne ytringer? Hvordan sikre norsk offentlighet mot russiske forsøk på å destabilisere ved å skape konflikt og polarisering?

Den statsstøttede, høyreradikale bloggen HRS skrev nylig en artikkel om en høyesterettsdom mot en kvinne som hadde kalt samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali for en «korrupt kakerlakk» på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug». Kvinnen ble dømt til betinget fengsel i 24 dager og en bot på 25 000 kroner for hatefulle ytringer.

HRS valgte å illustrere sin artikkel om denne dommen med et bilde av Ali side om side med det de muligens mente var en kakerlakk. (Det er en melbille).

Et opplagt spørsmål for Ytringsfrihets-kommisjonen er om det er en statlig oppgave å gi direkte økonomisk støtte til blogger som spiller på rasistisk og dehumaniserende retorikk?

Et annet spørsmål er hvorfor i alle dager ikke Sumaya Jirde Ali sitter i kommisjonen. Kan det være fordi hun er blitt utsatt for så mye hets og trusler fra høyreradikale miljøer at hun ikke lenger orker å delta i offentlig debatt?

I så fall er hun ikke alene. Også en rekke lokalpolitikere har oppgitt sjikane og trusler som hovedårsak til at de vurderer å frasi seg gjenvalg. I sin trusselvurdering for 2020 slo PST for første gang fast at netthat mot politikere er en trussel mot demokratiet.

På dette punktet har faktisk kommisjonen et medlem som har personlig erfaring. Stormberg-gründer Steinar J. Olsen, som også er foreslått som nytt medlem til Høyres sentralstyre, vant nylig på alle punkter i en rettssak mot dekkforhandleren Tommy Sharif, som hadde spredd en rekke usannheter om Olsen på nettet. Sharif ble dømt til å betale 200.000 i oppreisning og saksomkostninger.

Olsen har antydet at han også kan komme til å saksøke Facebook-gruppa Sørlandsnyhetene (SN). Men det kan bli vanskelig. Ingen vet hvem som nå står bak gruppa, som i sin tid ble startet av mangemillionær og gründeren bak blivakker.no, Einar Øgrey Brandsdal.

Etter at SN begynte å spre løgn og konspirasjonsteorier om lokalpolitikere og andre som ønsket å gjøre en gammel silo i Kristiansand om til ett kunstsilo, opplevde ytre høyre-partiet Demokratene og protestpartiet Tverrpolitisk Folkeliste et valgskred og fikk nesten hver femte stemme i byen.

Olsen ønsker et lovforbud mot anonyme administratorer. Han ønsker også at Facebook og andre nettgiganter skal få bøter så det svir når de brukes til spredning av hat og trusler.

«I Tyskland risikerer Facebook og andre plattformeiere bøter på opptil 500 millioner kroner dersom de ikke fjerner hatefulle ytringer innen 24 timer. En modell med gigantbøter til plattformeierne er en løsning som også bør vurderes i Norge. Penger er et språk de globale teknologigigantene forstår», skriver Olsen i et notat.

I en artikkel i The Atlantic nylig ble et skrekkscenario for det kommende presidentvalget i USA skissert: En kombinasjon av kunstig intelligens, deepfake-videoer, populistiske politikere som lyver og manipulerer, sosiale medier som ikke stilles til ansvar, skjulte pengestrømmer og fremmede makter som ønsker å bryte ned liberale demokratier, utgjør en trussel vi begynner å se konturene av, også her i Norge.

Forslagene til Steinar J. Olsen vil ikke alene løse alle problemene. Men de peker på to viktige prinsipper som bør være styrende i møte med krefter som ønsker å manipulere offentligheten og påvirke valg: Åpenhet og ansvarliggjøring.

Hvis Ytringsfrihetskommisjonen klarer å komme med konkrete forslag til lovendringer med det som rettesnor, kan den bli viktigere enn Verdikommisjonen ble, og mer relevant enn kritikerne frykter.

Mer fra Dagsavisen