Tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett. Foto: Mimsy Møller

Vilje til godhet

Bør ikke barmhjertighet også være et overordnet prinsipp?

Politidirektør Benedicte Bjørnland har fått mange vanskelige saker i hånden som ny politidirektør. Flere av sakene kan på hver sin måte knyttes til sterke følelser rundt innvandring.

Det stilles nå spørsmål om Bjørnland egentlig hadde hjemmel for å gi klare beskjeder om at politiet i Kristiansand skulle stoppe demonstranter som ville brenne Koranen. Folk flest ønsker bråstopp for ytterliggående organisasjoner som Stopp islamiseringen av Norge, men i et land som setter organisasjons- og ytringsfrihet høyt, finnes det ikke lover som forbyr SIANs provokative handlinger. For mange oppleves det frustrerende at man med loven i hånd kan fornærme og drive harselas med annerledes troende. Når politiet ikke kan slå ned på slike handlinger, er det for mange ekstra krevende å stå opp for verdiene i en liberal rettsstat.

Lettere blir det ikke når de som legger vekt på å utvise barmhjertighet mot innvandrere, stilles for retten. Sist sommer innledet politiet etterforskning av biskop emeritus Gunnar Stålsett. I et intervju fortalte han at han over 15 år hadde leid hjemmetjenester av den ureturnerbare asylsøkeren Lula Tekle. Hun har ikke arbeidstillatelse. Opplysningene Stålsett ga i intervjuet, gjorde at politiet startet etterforskning og nå har tatt ut tiltale mot biskopen. Siden han har tilstått, vil retten behandle det som en tilståelsessak 19. desember. Oslo-politiet ber retten om at 84 år gamle Stålsett skal gis 45 dagers ubetinget fengselsstraff.

Det skulle vært interessant å vite hvem som har fattet beslutningen om at rettssaken skal avholdes rett før inngangen til julehøytiden. De som støtter Stålsett er sikkert glade for timingen.

Politi og påtalemyndighet kan vise til et klart lovverk, men de kommer ikke til å få julefred om biskopen blir dømt etter tiltalen. At en biskop settes i fengsel for et slikt forhold, vil trolig nå høyt opp i internasjonale medier. Det er store sjanser for at Stålsett vil bli en martyrskikkelse.

Norske politikere vil i så fall få det brenntravelt med å endre en lov som allerede har gitt en fellende dom. Stavangermannen Arne Viste ble i høst dømt til ett års betinget fengsel for å ha ansatt asylsøkere uten lovlig opphold i Norge. Viste er et aktivt menighetsmedlem, og har hatt en klar strategi med sin sivile ulydighet. Dommen mot Viste har skapt frustrasjon både i kristne og andre miljøer. Det vil ikke bli mindre oppstandelse om Gunnar Stålsett blir dømt.

Det vil så fall bli interessant å se hvem som skal ta initiativ til lovendring. Normalt er det regjeringens oppgave, men Fremskrittspartiet vil neppe være ivrige. Da kan det ligge til rette for at de øvrige partiene må gjøre som i homoterapi-saken: En sak må fremmes uten støtte fra et av partiene i regjeringskoalisjonen. Kristelig Folkeparti bør ha interesse for å stille seg i fremste rekke i å slåss for godhet og omtanke

Noen har kalt dette for godhetstyranniet, et begrep som Gunnar Stålsett gikk kraftig til felts mot i en julepreken i Dag og Tid i 2015. Der skrev han følgende: «Dette kyniske nyordet går inn i vår kulturhistorie som uttrykk for en forakt for det grunnleggende i vår kristne tro, som en fornektelse av vår felles humanitet».

Biskopen er havnet midt i sentrum for denne kampen. Lovgiverne vil møte vanskelig jus, men de må gjøre noe som viser at barmhjertighet og humanitet har en solid plass i norsk politikk.