Debatt

Vi er de gode Netflix-vennene

Nordmenn betaler prisen for Netflix uten å mukke, selv om vi får mindre TV for pengene enn Netflix-kundene i mange andre land.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi er blant landene som har det dårligste Netflix-tilbudet. I år som i fjor. Det kommer fram av det engelske analyseselskapet Comparitechs faste undersøkelse av strømmere som Netflix, av prisnivået på abonnementene og tilgangen til film og TV kundene kundene får. Nordmenn er blant de som kommer dårligst ut i regnestykket. Vi er i bunnen av Netflix-statistikken, på åttendesiste plass av 77 land.

Sånn var det i fjor også. Vi får mindre igjen for strømme-prisen.

Les også: Dagsavisens TV-anmelder har plukket ut seriene du selvsagt må få med deg (DA+)

Hva er årsaken? Spørsmålet burde vi abonnenter egentlig stille Netflix sine kundekontakter, eller mediesenteret, hver bidige måned. Etter at Netflix kom i 2012 er dette blitt den nye videosjappa vår, men der vi før vandret hyllelangs og lette etter noe brukbart å se, sitter vi med fjernkontrollen og leter i kategori etter kategori etter serier og filmer.

Spørsmålet er hvorfor vi aksepterer å betale mer for dårligere utvalg. Svaret er vel at vi har så god råd at vi ikke bryr oss. Vi er fornøyd med det Netflix tilbyr for fra 89 til 139 kroner måneden. Dessuten er vi vant med at tilgangen til TV-underholdning koster. Vi har blitt oppdratt i tiår med NRK-monopol og seinere lineær-TV, til at vi må ta til takke med det som tilbys oss. Vi aksepterer dette premisset for TV på nettet også.

At Netflix i Norge tilbyr mindre serier og filmer enn våre naboland er derimot vanskelig å skjønne. Når Netflix har visningsrettigheter for katalogen sin i Sverige og Danmark burde det inkludere Norge også. Rettigheter er gjerne inndelt i geografiske regioner og kontinent. Netflix har det dessuten med å kjøpe globale rettigheter for underholdning. Likevel har svenske og danske Netflix-abonnenter tilgang til mer underholdning enn oss. Prisen på abonnement er i beløp de samme i Norge, Sverige og Danmark. Den gir oss tilgang til 3203 titler, 2.437 filmer og 766 TV-serier/-show. Svenskene har tilgang til 2.481 filmer og 1.089 TV-serier, i alt 3.579 titler. Danskene har også mer: 3.462 filmer og 1.063 serier, - 3.525 titler i biblioteket. Dette er lite i forhold til hva amerikanske og engelske netflixere kan surfe i, henholdsvis 5.879 og 5.673 titler i alt. Dette har ikke resultert i en norsk protestbevegelse mot Netflix på Facebook.

TV-tilbyderne takker sikkert for tilliten. I den internasjonale TV-bransjen er nordmenn kjent for sin betalingsvillighet for TV-underholdning og sport. Det har vi vært siden kabel- og parabol-TV kom til landet, og filmer, fotball og porno havnet bak betalingsmur. Da TV 2 Sumo raskt ble en suksess etter lanseringen, vakte det oppsikt i den amerikanske TV-bransjen. TV 2 Sumo ble fremhevet som eksempelet på at strømming av TV var god butikk. Dette fikk både HBO og Netflix til å vende blikket mot Norge da de skulle erobre strømmemarkeder utenfor USA.

At vi betaler hva det koster, synes å være filosofien til TV 2 og eieren Egmont også. Denne høsten øker TV 2 prisen på Premier League-tilbudet, for å få inn milliardene fotballrettighetene koster. Nå skal fotballen koste mellom 450 og 500 kroner måneden. Og vi betaler. Viaplay krever 329 for sin totalpakke av TV, film og sport. Da er kanskje en drøy hundrings til Netflix rimelig i forhold.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I dag er Netflix-. HBO-, og Spotify-abonnementet hjemme like vanlig som postkassa utenfor døra. Hva vi får, er det leverandørene som bestemmer. Enn så lenge synes vi ubevisste forbrukermakten vi sitter med. Det er ikke dermed sagt at vi ikke bør stille krav til innholdet vi betaler for på disse plattformene. Å være TV-strømmer blir ikke billigere framover. Det er ikke leneg til Disney og Apple vil by Netflix konkurranse på strømmemarkedet. Den nye konkurransen kan få Netflix, Sumo og Viaplay til å senke prisene, men de gjør det nok ikke før kundene gir beskjed. Med flere strømmere på plass, øker sjansen for at kundene sier opp abonnementer for å legge inn betalingskortet andre steder. Dette er nok Netflix pinlig klar over. Det er derfor giganten nylig bladde opp drøyt 850 millioner kroner for å beholde populære «Friends» i biblioteket sitt. 25 år etter er serien fortsatt en av verdens mest populære, og tilgjengelig på flere strømmetjenester.

Les også: Jordanske tjenestemenn vil sensurere Netflix' første arabiske originalserie

Det kan være at at hardere konkurranse gir norske abonnenter et større Netflix-bibliotek.

Det kommende Disney+ vil uansett legge mer av sin enorme katalog av TV og film bak egen betalingsmur. Apple er i ferd med å lansere egne TV-serier i fleng. HBO Max kan bli den nye globale serieplattformen som overtar etter HBO Nordic her hjemme. Nisje-delingen av strømmemarkedet er i full gang. Norge er så langt ikke nevnt i lanseringsplanene for Disney+ i høst, men det vil være veldig overraskende om Mikke Mus- og «Star Wars»-imperiet ikke ser mulighetene til god butikk her i landet også.

Prisen på Disney og Apples nye underholdningsunivers vil sannsynligvis ligge på samme nivå som det HBO og Netflix har gjort oss vant til. Men skal vi holde prisene på strømmeabonnementene nede, må vi begynne å stille krav til de som leverer varene vi betaler for. Hvis ikke vil TV-kvelden begynne å koste oss dyrt.

Les også: Samlet 20.000 underskrifter for å fjerne Netflix-serie. Men det er ikke Netflix som strømmer serien

Mer fra: Debatt