Verdensmester i koronatiltak

Jeg møtte yngstejenta som bare har ett ønske til jul, og det er at julen kan feires der hun alltid har feiret den. Gråten kom spontant, og den var sår og utrøstelig.

Vi gikk på tur, min kompis og jeg. Det gjør vi med jevne mellomrom.

Han er singel og bor alene, har vært på hjemmekontor siden mars og er en sosial fyr som vanligvis elsker å gå på pub eller reise til andre land. Nå aner han ikke når slikt blir mulig igjen. I stedet driver vi gatelangs mens vi preiker.

Etter rundt 10.000 skritt kom vi inn på den hersens koronaen.

Vi snakket om fotballspillere som dras mellom smittevern i Norge og de landene de jobber og bor i, at norske regler er strengere enn de tyske. Vi lo litt av at vi egentlig ikke kan bruke et munnbind sydd som reklame for fotballaget vårt i Tyskland. Munnbindstandarden for hvilke sømmer koronaviruset kan ta seg gjennom er visst annerledes i Norge og EU.

Så gikk vi hjem, hver til vårt. Jeg møtte yngstejenta som bare har ett ønske til jul, og det er at julen kan feires der hun alltid har feiret den, på hytta i Sverige. Det er fire minutter å kjøre fra en bitteliten, ubemannet grenseovergang til hytta vår. Vi treffer garantert ikke på verken mennesker eller koronasmitte på hytta, men hjemme i Oslo bor vi i blokk på østkanten og har smitten rundt oss på alle kanter.

Likevel måtte jeg forklare at det i år blir en annerledes julefeiring.

Danskene lar sine hytteeiere i Sverige reise fram og tilbake uten karantene eller restriksjoner, men i Norge har vi egne regler. Gråten kom spontant, og den var sår og utrøstelig, på en måte jeg ikke kan huske å ha hørt henne før. Etter avlyste påske- og sommerferier i hennes barndoms paradis, var det kanskje på tide at følelsene fikk utløp.

Da tenkte jeg på helsesykepleieren «Helsesista», Tale Maria Krohn Engvik, som i VG ropte et kraftig varsku om selvmordsfare og andre koronaplager enn dem som smitter. «Med en gang landet stengte ned i mars, tenkte jeg på hvilke utfordringer dette ville få for folks psykiske helse. Jeg er mye mer bekymret nå enn hva jeg var i vår.

Jeg ser at folk tåler mye mindre nå, enn vi gjorde i starten av pandemien», uttalte hun til VG.

Tankene vandret videre til da kompisen min og jeg, på turen vår, sto utenfor det nybygde Jordal Amfi, den staselige erstatningen for OL-anlegget fra 1952. Vi drømte om den dagen vi kan gå på ishockey- eller fotballkamp igjen, til vi kan brøle ut vår glede eller frustrasjon over isen eller gresset.

Men foreløpig sto vi der på utsiden og humret over at Erna Solberg & Co er så opptatt av å være best på koronaregler, at Norge skal vise andre land at de har noe å lære av oss, og at vi kanskje er i ferd med å bli verdensmester i koronatiltak.

Men hva om vi blir mester i feil gren? Ordene fikk henge litt i lufta. God fredag!