Venstresiden vinner

Høyresiden har falt sammen.

Det politiske landskapet er forandret siden kommunevalget for fire år siden. Landet har fått en borgerlig flertallsregjering som møter velgerne for første gang i høst. Ap har tapt et stortingsvalg og faller tungt på meningsmålingene.

Sp ligger an til å gjør sitt beste valg gjennom tidene. KrF sprengte seg på veien inn i regjeringen og styrer mot sitt dårligste valg. Venstre ligger syltynt an. Høyre krymper i takt med Erna Solbergs fallende popularitet. Frp sliter med ytre og indre motgang.

Et nytt fenomen – Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) – har dukket opp og gjort utfallet av valget i byene mer usikkert. Lokale protestlister er ikke ukjent ved kommunevalg.

Det nye denne gangen er at lokalprotestene har smittet over på nasjonalt plan. Det kan være at bompengemotstanden holder seg til stortingsvalget om to år, men det mest sannsynlige er det forsvinner med lokalvalget denne høsten.

Ap har tungt for å fordøye målinger som viser at Sp er større en Ap i Nord-Norge. Det er også sårt for det tidligere dominerende partiet på venstresiden at SV og Rødt stjeler deres velgere.

MDG gjør det bra, ikke minst i Oslo. Hovedstaden er blitt et utstillingsvindu for grønn politikk. Velgerne liker det de ser. Ap som har byrådslederen, får ikke ut uttelling for byens grønne forvandling. Politikken er urettferdig.

For mange på venstresiden er det ett fett om Ap gjør det godt eller dårlig ved kommunevalg og stortingsvalg så lenge den rødgrønne venstresiden samlet sett tar seieren hjem. Så langt tyder det meste på det vil skje både i høst og ved stortingsvalget om to år.

Til tross for Aps tilbakegang peker alle meningsmålinger i entydig i retning av en seier for venstresiden. I stedet for å drukne seg i sorgen over egen elendighet finner mange i Ap trøst i at det ligger an til seier for venstresiden.

Gjennomsnittet av kommunevalgmålingene gir Ap, SV, Sp, MDG og Rødt til sammen 54 prosent. Høyresiden – Høyre, Frp, KrF og Venstre – er så vidt over 36 prosent. Med et slikt resultat gjør de rødgrønne partiene rent bord i by og bygd.

Ved kommunevalg er fokus rettet mot de nære ting. Lokale forhold er viktig, som for eksempel en sykehussak i Møre og Romsdal, en forsvarssak i Nord-Norge, vannskandalen på Askøy eller jordskredene i Jølster. Kandidatenes personlighet har større betydning ved lokalvalg enn stortingsvalg.

En populær ordfører kan avgjøre valgutfallet. Kommunevalg har også rikspolitiske overtoner. Det er et varsel om hva som kan skje ved stortingsvalget. Hvis regjeringspartiene gjør et så dårlig resultat 9. september som dagens målinger tyder på, har ikke regjeringen nubbesjanse til gjenvalg ved stortingsvalget om to år.

Regjeringen henger i tauene. Høyre virker utslitt. Frp har mest lyst til å gå og gjemme seg. Støttehjulene KrF og Venstre har ikke luft i hjulene.

Politikken ligner på den portugisiske oppdagelsesreisende Vasco da Gama. Da han reiste ut, visste han ikke hvor han skulle. Da han var ute, visste han ikke hvor han var. Og da han kom hjem, visste han ikke hvor han hadde vært.

Det ser håpløst ut for Frp. Målingene viser at partiet kan havne på åttetallet. Med et slikt valgresultat vil Frp være sendt tilbake til åttitallet. Nå som nei til bompengepartiet har rappet Frps bomringer, og asylsøkerne ikke lenger kommer til Norge, har Frp mistet kampsakene og kampgløden.

Siv Jensens forhandlinger med de andre regjeringspartienes ledere om en ny bompengepolitikk før valget, er et krampaktig forsøk på å komme på offensiven.

Frp-folks trussel om å gå ut av regjeringen i høst hvis man ikke får gjennomslag, er et tydelig tegn på desperasjon. Per Sandbergs trussel om politisk comeback er mer komikk enn politikk.

Venstre og KrF trykker Frp ned med sine løfter om at Siv Jensen ikke vi få noen bomseier. Abid Raja (V) og Hans Fredrik Grøvan (KrF) var i Dagbladet onsdag klare på at de ikke har noe å gi i forhandlingene. Det ender trolig med en ny bomtur for Siv Jensen. Hun kan oppleve at velgerne flykter hals over hode til FNB.