Venstre revner igjen

Venstres valgkomité splittet om nytt lederskap.

Saken er oppdatert

Den allerede lave oppslutningen om Venstre kan bli mye lavere dersom partiet fortsetter slåsskampen om ledervervene.

Til tross for betydelig motstand mot Trine Skei Grande som leder går Venstres valgkomité inn for at hun skal fortsette som leder. Samling om Trine Skei Grande vil neppe forsone fløyene. Maktkampen vil fortsette.

Venstre er vant til harde maktkamper. Venstre er et parti som alltid har vært i strid med seg selv. Den første splittelsen kom bare fire år etter stiftelsen i 1884 i en radikal og en moderat fløy: «Rene Venstre» og «Moderate Venstre». Partiet ble konsolidert under den radikale Gunnar Knudsens ledelse. De moderate ble trengt ut. Noen av dem gikk til Høyre, mens de øvrige gikk sammen om et nytt parti kalt Frisinnede Venstre. Splittelsen i Venstre banet også veien for dannelsen av Kristelig Folkeparti i 1933.

I hele etterkrigstida holdt Venstre seg med en venstreside, det såkalte Dagbladet-Venstre, og en moralsk høyreside som geografisk var plassert på Sør-Vestlandet.

Under EF-striden i 1972 ble partiet delt i to. Motstanderne tok over Venstre, mens tilhengerne stiftet sitt eget parti (DLF). De to partiene gikk sammen i 1988. Heller ikke da senket freden seg over partiet. En gruppe brøt ut og dannet sitt eget parti. Det var et parti ingen hørte noe mer til. Det hører med til Venstres historie at utbryterne aldri har fått det til.

Venstre holdt på å revne da partileder Trine Skei Grande tok partiet inn i Høyre/Frp-regjeringen i 2018. Den radikale fløyen som ville holde fast på partiets løfte om ikke å sitte i regjering med Frp, ble nedkjempet av høyrefløyen.
Regjeringsdeltakelsen er ikke blitt noen velgersuksess for partiet. Etter et lite hopp på meningsmålingene det første året, falt Venstre ned på totallet året etter. Oppslutningen nå er på 3,2 prosent.

Den kan bli mye lavere hvis partiet fortsetter slåsskampen om ledervervene. Nestleder Ola Elvestuens voldsomme utfall mot partileder Trine Skei Grande vil bli skrevet inn som noe mer enn en fotnote i Venstres historie. Det er forståelig at Elvestuen er skuffet over at han ble vraket som klima- og miljøminister til fordel for Sveinung Rotevatn, som er tippet som Venstres neste leder.

Men det hører ingen steder hjemme, selv ikke i Venstre, at nestlederen går ut mot partilederen dagen før valgkomiteen setter seg sammen, med en påstand om at han ble vraket som statsråd fordi Trine Skei Grande ville sikre sin egen posisjon som leder.

Nestleder Ola Elvestuen åpnet med sitt voldsomme utfall mot partilederen enda en maktkamp i partiet. Fortsetter det slik vil den siste Venstre-velger om ikke så lenge ha forlatt partiet.

Det forundrer meg at noen i det hele tatt orker å være leder i et parti som stadig revner.