Kommentar

Velgerne går mot venstre

Mot «normalt» hvis Erna Solberg blir gjenvalgt.

Det vanlige er at regjeringspartier går tilbake. I Norge er den gjennomsnittlige tilbakegangen for regjeringspartier de siste 30 åra 4,4 prosentpoeng. Valget i 2017 var ikke noe unntak. Regjeringspartiene Høyre og Frp gikk tilbake 3 prosentpoeng.

Det blåste en venstrevind over landet for tre år siden.

Les også: USAs politiske stjerneskudd vil påvirke Biden: – Det er noe vi er fundamentalt uenige i

Ifølge valgforskerne Johannes Bergh og Bernt Aardal var velgerne som stemte ved valget i 2017 mer venstreorienterte enn ved valget fire år tidligere. Den rødgrønne siden styrket seg. All de rødgrønne partiene gikk fram med unntak av Ap. Senterpartiet ble valgets vinner. Partiet fikk et bedre resultat enn ved noen av de fem foregående valgene.

Til tross for at det blåste en venstrevind over landet, ble Solberg-regjeringen mot alle odds sittende. Det skyldes en del flaks. Tidligere Høyre-velgere stemte Venstre for å få partiet over sperregrensen på 4 prosent. Ap sprakk i valgkampen og fikk sitt nest dårligste valg i moderne tid.

Kommentar: «Nå kan det bare gå en vei: oppover»

Aps nedtur var mot «normalt».

Etter fire år i opposisjon var det ventet at partiet ville gå fram og vinne tilbake regjeringsmakten. Meningsmålingene før sommeren 2017 tydet også på at det ville skje. Som lyn fra klar himmel kom tilbakeslaget i august. Ap falt som en stein på målingene. Partiet mistet velgere i bøtter og spann, spesielt til Sp.

Ett år før neste valg er situasjonen mye av den samme som for tre år siden. Velgerne går mot venstre. Den rødgrønne opposisjonen har samlet en oppslutning ifølge målingene på litt over 54 prosent. Det ville ha gitt dem nesten 100 mandater ved valget. Solberg-regjeringen hadde gått av.

En rødgrønn koalisjonsregjering hadde tatt over.

Leder: «Ingen vil søndagsshoppe»

Venstrevinden har gitt Sp, SV, MDG og Rødt vind i seilene. Målingene viser at alle har større oppslutning enn det de fikk ved stortingsvalget. Flaggskipet på rødgrønn side sliter i motvind slik det gjorde i valgkampen for tre år siden. Ved valget sist fikk Ap 27,4 prosent. På gjennomsnittet av målingene i september har partiet 23,2 prosent. Med Ap under 20 prosent er løpet kjørt for de rødgrønne.

Ap bør ha en oppslutning på over 25 prosent for at seieren skal føles trygg.

På borgerlig side står det dårligere til enn det gjorde for tre år siden. Høyre holder på målingene valgresultatet på 25 prosent. Frp ligger godt under med 12 prosent. KrF og Venstre som smøg seg over sperregrensen ved siste valg, ligger under sperregrensen. Trepartiregjeringen Solberg har ingen sjanse til å overleve hvis ikke KrF og Venstre ved valget kommer over sperregrensen på 4 prosent.

Valgkampen blir avgjørende. Partier som får sine saker på valgkampens dagsorden vinner.

Johannes Bergh og Bernt Aardal skriver i sin analyse av valget i 2017 at selv om velgerne tok et politisk og ideologisk skritt mot venstre fra 2013 til 2017, klarte ikke partiene på rødgrønn side å utnytte det til fulle. Valgkampen ble vunnet av regjeringspartiene Høyre og Frp. Det var disse partienes kjernesaker,som innvandring og skatt, mange hadde i tankene da de gikk til valgurnene.

Arbeid og klima blir trolig hovedsaker i den kommende valgkampen.

Les også: Støre: Høyre er besatt av formuesskatten

Koronapandemien har ført til en arbeidsløshet vi ikke har opplevd i etterkrigstida. Solberg-regjeringens politikk er å bruke oljepenger som nødhjelp, og skattelettelser. Den rødgrønne siden burde kunne matche dette på en enkel måte. Venstresiden har historisk hatt større tillit blant velgerne når det gjelder sysselsettingspolitikk enn høyresiden.

Det samme gjelder klimasaken. Her vil MDG og SV lede an på rødgrønn side. Regjeringens mumling om klima vil drukne i MDGs og SVs tydelige tale.

Alle stortingsvalg er også regjeringsvalg. Erna Solbergs regjeringer er med årene blitt en overmoden frukt som den rødgrønne siden lett bør kunne plukke. Ap sliter på målingene, men utgangspunktet for en rødgrønn valgseier om ett år er likevel god. Det er mot normalt hvis Erna Solberg vinner for tredje gang.

Mer fra Dagsavisen