Veisektor på ville veier

De offentlige veietatene har ikke nok fagfolk.

Statens vegvesen sliter. Det samme er tilfellet for veiavdelingene i fylkeskommunene. I tillegg skummer det statseide selskapet Nye Veier fløten. Dette er et resultat av en villet omorganisering velsignet av Stortinget.

Nå ropes det varsko fra tillitsvalgte i sektoren.

Statens vegvesen har vært gjennom en betydelig slanking som følge av flere reformer. Det skjedde først i forbindelse med at fylkeskommunene fikk fullt ansvar for en større andel av veinettet.

Tidligere var det slik at Statens vegvesen planla og administrerte statens veier pluss fylkenes veier på vegne av fylkeskommunene. Nå er rundt 1400 tidligere Vegvesen-ansatte og deres oppgaver overført til fylkenes nye veiavdelinger.

Samtidig har 1600 ansatte sluttet.

Resultatet er at både staten og fylkene har manko på fagfolk som enten har rømt til det private eller har gått av med pensjon. Nitos hovedtillitsvalgte i Statens vegvesen, Siw Tyldum, frykter at fagmiljøet skal kollapse. Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) innrømmer at regionreformen er blitt en utfordring for Statens vegvesen som ifølge ministeren mister verdifulle folk.

La det ikke være tvil om at Statens vegvesen skal og må være storebroren i Vei-Norge i framtiden», sier Hareide til VG.

På toppen av dette kommer den borgerlige regjeringens nyskapning.

Statsselskapet Nye Veier har fått en helt annen frihet enn Statens vegvesen, til blant annet å finansiere veier over flere år og dermed utenom de årlige statsbudsjettene.

Nye Veier konkurrerer med Statens vegvesen, men ikke på like premisser. Nå ber derfor den nye veidirektøren, Ingrid Dahl Hovland, om større frihet også for Statens vegvesen. Haken er at framtidige budsjetter blir bundet opp og at politikerne dermed mister muligheten til å justere kursen underveis.

Spørsmålet er i tilfelle hvorfor politikerne skulle gå veien om selskapet Nye Veier.

Det synes å være en omvei. Det kan godt være at «gamle» Statens vegvesen var for stort og tungrodd, men det synes åpenbart at oppsplittingen har gjort vondt verre. Politikere fra alle partier var her på ville veier. Men det gikk prestisje i å gi fylkeskommunene det fulle og hele ansvaret, og da var det dessverre ingen farbar vei tilbake. Og så kom den famøse fylkesreformen på toppen, men det er en annen skål.

Den fleksible stordriftsfordelen er borte, og den faglige kompetansen er blitt svekket. Både staten og fylkeskommunene sliter med å skaffe nok fagfolk. Skal vi få mer vei for pengene er vi avhengig av å ha de beste folkene til å planlegge og administrere. De store taperne blir Ola og Kari nordmann som må vente enda lenger på å få den gode og trafikksikre veien.