Uklarhet på begge sider

POLITISK UKESLUTT: Nytt statsministervalg mellom Erna og Jonas.

Vi har riktig nok ikke statsministervalg i Norge. Statsministeren utpekes av flertallet i Stortinget. Inntrykket av at vi likevel har statsministervalg har festnet seg i moderne tid.

Allerede valgnatta vet vi hvem det er som skal styre landet de neste fire åra. Det har partiene bestemt på forhånd.

Uttrykket statsministervalg dukket opp på 1980-tallet med «Gro og Kåre», Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kåre Willoch (H).

TV-duellene dem imellom var god underholdning og de ga seerne solid informasjon om hva de to statsministerkandidatene sto for. Noen år senere kom «Kjell Magne og Jens», Kjell Magne Bondevik (KrF) og Jens Stoltenberg (Ap).

Deres dueller var fattig på underholdning, men rik på informasjon. Som ved valget sist, konkurrerer «Erna og Jonas» om statsministerjobben. TV-duellene dem imellom har ikke toppet listen over de mest underholdende TV-programmene.

Statsministerspørsmålet og regjeringsalternativene er viktig for velgerne.

De som stemmer på Høyre, stemmer også på Erna Solberg som statsminister. Velgere som stemmer på Ap, stemmer på Jonas Gahr Støre som statsminister. Høyres og Aps velgere vet derimot ikke hvem de får med på lasset. Det er full forvirring om en stemme for Erna også er en stemme for Siv Jensen som statsråd.

Ingen vet ennå om en stemme på Jonas også er en stemme for Audun Lysbakken som statsråd. Uklarhetene rundt regjeringsalternativene er større enn på svært lenge.

Statsminister Erna Solberg og hennes eneste utfordrer til statsministerjobben, Jonas Gahr Støre, er etter min mening forpliktet til å informere velgerne i god tid før valget om hvilke partier de vil ha med i sin regjering.

Velgerne har krav på å få vite om statsminister Solberg sikter mot gjenvalg av sitt nåværende partimannskap.

Gjør hun det, er Frp utelukket som regjeringspartner. Denne uka gjorde Siv Jensen det klart at partiet ikke vil sitte i regjering med Venstre. Hun reagerte spontant da Venstres nestleder Terje Breivik lukket døra for Frp.

Det råder for tida en Tuppen-og-Lillemor-tilstand på borgerlig side.

Det er også litt sånn på den andre siden. Jonas Gahr Støre har sagt at han ikke vil regjere sammen med Rødt og MDG. Han har ikke sagt klart fra om hvem han vil ha med i sin regjering. Støre har ikke tatt jobben med å bygge et rødgrønt alternativ som partiet hadde stor suksess med i Stoltenbergs tid.

Tankesmien Agenda jobber derimot godt med rødgrønne prosjekter.

I regi av Agenda la Ap, Sp, SV og MDG tirsdag fram en god plan for omstilling til et grønt næringsliv. Det er en oppfølging av det de samme partiene foreslo for et år siden i planen «Grønn vekst for framtida». Det er oppløftende å se at det er politikere på rødgrønn side utenfor Stortinget som får det til å gro.

Det må sies at Støre har en vanskeligere jobb med å bygge et regjeringsalternativ enn det Stoltenberg hadde i 2005. Den gangen var Sp med på laget fra starten av.

Denne gangen har Sp meldt seg ut av det gode selskap.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har hengt seg opp i et ønske om å danne regjering sammen med Ap. En regjering av Ap og Sp er mer enn selv det en 100 års jubilant kan ønske seg. Selv med parlamentarisk støtte fra SVs mandater er det ifølge målingene i juni ikke flertall for en regjering av Ap/Sp. Rødt og MDG må være med.

SV-leder Audun Lysbakken er veldig tent på tanken om å gå til valg på et tydelig rødgrønt samarbeid. På pressekonferansen torsdag understreket Lysbakken at SV vil samarbeide med både MDG, Rødt, Ap og Sp, enten i regjering eller utenfor. Rødts Bjørnar Moxnes er på samme sporet. MDG holder fast ved at partiet er blokkuavhengig, men vil trolig falle ned på rødgrønn side.

Det eneste de rødgrønne er enige om er at Erna Solbergs regjering må skiftes ut. Det spørs om det er nok til å vinne valget. Velgerne vil vite hvem det er som skal komme i stedet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.