Tysk dødsdans

Tysk sosialdemokrati er i krise. Partiet SPD er uten anelse om veien videre etter at partileder Andrea Nahles trakk seg fra alle posisjoner.

Andrea Nahles trakk seg som leder for SPDs fraksjon i Forbundsdagen etter massiv motstand og kritikk. Samtidig trakk hun seg som partileder med øyeblikkelig virkning og har kunngjort at hun også vil oppgi sitt mandat som medlem av Forbundsdagen. Dermed står partiet rådvilt tilbake, ingen har så langt ytret noe ønske om å overta ledelsen i det kriserammede partiet.

For krise er det: 15,8 prosent oppslutning med Europavalget, De Grønne gikk forbi. En ny meningsmåling fra tysk TV1, ARD, gir SPD 12 prosent, De Grønne 26 prosent og Unionspartiene CDU/CSU 25 prosent. Det er så ille at SPD kan bli nødt til å se i øynene en kamp mot sperregrensen på 5 prosent. Den muligheten hadde ingen sett for seg.

De store, etablerte folkepartiene sliter. Brede, helhetlige partiprogrammer og langsiktige løsninger fenger ikke velgerne som før. Det gjør heller ikke pragmatisk, kompromissvillig politikk. Kompromiss er nå tap. I stedet må man finne ett eller to temaer som slår an, som folk tenner på, og hvor det kan tilbys raske, kortsiktige løsninger.

Dette gagner fløypartiene, ensakspartier og protestpartier. Medieutviklingen støtter opp om en slik endret, politisk verden. Instagram, Facebook og Twitter er som skapt for raske utspill som ikke trenger være spesielt gjennomtenkte. Tradisjonelle medier bidrar gjennom å være mer opptatt av å finne konflikten enn av å bringe relevant informasjon.

Andrea Nahles ga opp etter massiv kritikk, motstand og hersketeknikk fra sine egne. Det kan være grunn til å spørre om Tyskland er modent for kvinnelige politiske ledere. Det spørsmålet kan virke rart, tatt i betraktning Angela Merkels enerådende ledelse de siste snart 15 år.

Men Merkel er et unntak med en helt unik evne til å knuse all motstand og sende alle utfordrere ut i det ytterste politiske mørke. Etterfølgeren som partileder, Annegret Kramp-Karrenbauer, har allerede fått føle mennenes hersketeknikk. Hun utsettes for vedvarende kritikk for påståtte tabber og ubetenksomme utspill. Det er allerede reist spørsmål om Kramp-Karrenbauer er den rette som CDUs neste kanslerkandidat.

Nahles er nummer 16 i rekken av partiledere i SPD etter at Willy Brandt gikk av i 1987, hun er nummer ni bare siden Gerhard Schröder trakk seg i 2004. Forventet gevinst av skiftene uteble. Nahles ble likevel valgt med store forventninger. Hun skulle redde partiet fra avgrunnen etter langvarig tilbakegang, intet mindre. Men skepsisen til Nahles var der allerede da hun ble valgt i april i fjor. En tredjedel av delegatene på landsmøtet stemte mot henne. Siden har motstanden økt med sterke innslag av bakvaskelser, hersketeknikk og sexisme. Der en mann har gjennomslagskraft som sterk debattant, er Nahles kalt kjeftesmelle. Der en mann har stor evne til å få sine saker igjennom, anklages Nahles for stalinistisk organisasjonspraksis.

Nahles er ikke feilfri, langt ifra. Mye tyder på for liten vilje til å lytte til andre. Hun omga seg også med en liten, temmelig lukket krets. Resultatet var at hun ble stående alene, uten den helt nødvendige oppslutningen fra partiorganisasjonen. Hun hadde gode saker på programmet: Bedre pensjonsordninger, økt minstelønn, ombygging og styrking av velferdsstaten. Men gode saker får liten oppmerksomhet når hjelpen fra medlemmene uteblir, og sakene i tillegg drukner fordi SPD mot bedre vitende lot seg presse inn i en ny storkoalisjon med Angela Merkels kvelende favntak.

Situasjonen for SPD er så alvorlig at ingen av de åpenbare kandidatene ønsker å ta lederansvar for å snu den skremmende nedturen. Finansminister og visekansler Olaf Scholz sier blankt nei. Det samme gjør dagens nestledere Natascha Kohnen og Ralf Stegner. I tomrommet etter Nahles ledes nå SPD av en troika: Malu Dreyer, Thorsten Schäfer-Gümbel og Manuela Schwesig. Ingen av dem vil stille til valg som leder. Partiet som helhet må involveres i lederjakten og -valget. Enten i form av uravstemning, eller med en lang rekke regionale medlemsmøter. Målet er å finne en helt ny ledelse og få en ny start. Det blir ikke lett å finne en leder som har erfaring og karisma nok til først å styre en stor partiorganisasjon (størst i Tyskland med 438.000 medlemmer) og så håndtere storpolitikken utad både virtuost og profesjonelt.

Nyhetsmagasinet Der Spiegel spekulerer i om lederen av SPDs ungdomsorganisasjon Juso, Kevin Kühnert (29), faktisk kan bli ny partileder. Han har markert seg som en av de hardeste kritikerne av Andrea Nahles. Han er den mest profilerte av SPDs motstandere av den nåværende storkoalisjonen. Kühnert står meget langt til venstre. Han mener sosialdemokratiske løsninger må erstatte en markedsøkonomi, som har spilt fallitt. Han går løs på privat næringsliv og vil kollektivisere store fabrikker, som bilindustrien. På eiendomsmarkedet vil han at de som bor i en bolig også eier den.

Uten en entydig ledelse er SPD inntil videre politisk lammet fram til landsmøtet i desember. Alt står åpent. Fra høyresiden i SPD har det kommet klar melding om at Kevin Kühnert som partileder betyr partisplittelse. Men krisen er nå så dyp at man ikke nødvendigvis vil handle rasjonelt.