Trump kriger på flere fronter

Donald Trump har fått nok og vil ikke lenger abonnere på to av USAs største aviser. Krigen mot kritiske røster trappes opp på flere fronter.

«Dette vil være en betydelig besparelse for skattebetalerne», sa pressesekretær Stephanie Grisham i Det hvite hus før helgen. Hun bekreftet da at de ikke vil fornye abonnementet på avisene The New York Times og The Washington Post. Presidenten vil også instruere statlige organer om å si opp sine abonnementer.

Grisham hevdet det dreier seg om innsparinger i hundretusendollar-klassen (til sammenligning anslås det at Trumps turer til feriestedet Mar-a-Lago i Florida kan ha kostet skattebetalerne mer enn 60 millioner dollar mellom 2017 og februar 2019).

Trumps krig mot kritiske medier har pågått i flere år. Det oppkonstruerte og misvisende begrepet «fake news» (hyppig brukt om nyheter han ikke er enig med), har gjort sitt inntog. Nettopp The New York Times og The Washington Post har ofte fått det kastet etter seg i saker om Trump-administrasjonen. De to avisene er ikke de med størst opplag, men de har vært førende med sin dekning av Det hvite hus og amerikansk politikk. Begge var tidlig ute med å rulle opp saken som gjør at Trump og republikanerne nok en gang anklager mediene for å spille på lag med demokratene.

Treenigheten som får mest tyn fra Trump; demokratene, mediene og andre som ikke gjør som han vil, er alle i sentrum for veien videre i USA. Spørsmålet blir hvordan det slår ut på presidentvalget neste år. Utfallet i den pågående riksrettsgranskingen er avgjørende.

I juli hadde Trump den etter hvert mye omtalte telefonsamtalen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Ballen, i dette tilfellet den pågående riksrettsprosessen mot Trump, begynte å rulle etter at en varsler meldte fra om innholdet i samtalen. Trump skal flere ganger ha forsøkt å overtale Zelenskyj til å etterforske tidligere visepresident Joe Biden og sønnen Hunter Biden for korrupsjon. Noen dager tidligere holdt Det hvite hus igjen 3,6 milliarder kroner i militærbistand til landet. Trump har avvist at det ble gjort for å presse Ukraina til å etterforske far og sønn Biden.

Demokratene i Kongressen har innledet en formell gransking av Trump, som kan føre til at presidenten stilles for riksrett. En rekke vitneutspørringer er gjennomført, alle bak lukkede dører. Kun medlemmer av de tre komiteene som er involvert i granskingen, har adgang. Selv om det gjelder rundt en firedel av de folkevalgte til Representantenes hus fra Trumps parti, mener republikanere seg utestengt.

De mener hele prosessen bør være åpen for alle. Drypp fra de ulike vitneforklaringene har likevel nådd mediene, og selv enkelte republikanere har vedgått at det høringene har avdekket, virker alvorlig. Uttalelser som raskt ble fulgt opp av kritikk for måten prosessen føres på.

Særlig det som kom fram etter utspørringen av USAs fungerende ambassadør til Ukraina, William Taylor, har skapt rabalder. Vietnam-veteranen har 50 år bak seg i det amerikanske statsapparatet og har jobbet for både republikanske og demokratiske presidenter. I en innledning på 15 sider la Taylor sirlig fram detaljer knyttet til forsøk på å påvirke den ukrainske presidenten.

Taylor er bare en av mange såkalte karrierediplomater som har blitt kalt inn for å forklare seg for Kongressen. Selv om Trump-administrasjonen har rekordmange ambassadører som er utvalgt på bakgrunn av lojalitet eller valgkampstøtte til presidenten, er det fortsatt flere med lignende bakgrunn som Taylor som trolig vil forklare seg for Kongressen. Da trosser de et utenriksdepartement som har gitt nåværende diplomater beskjed om at de ikke skal samarbeide med undersøkelsene.

Frykten for at et kobbel av ikke-valgte byråkrater i smug har jobbet for å felle ham, har lenge plaget presidenten. Trump har beskrevet krigen mot den såkalte «deep state» som fundamental for sitt presidentskap. Det er ikke lenge siden han gikk ut mot en angivelig allianse mellom demokratene, mediene og «deep state»-byråkrater.

Er riksrettsgranskingen det endelige resultatet av en kamp mellom presidenten og byråkratene han har gjort det klart at han ikke stoler på? Hvis Trump faktisk stilles og dømmes for riksrett, vil det være etter en prosess som startet med vitnemål fra noen av de ikke-politiske ansatte han har omtalt som «avskum».

Det at Trump ikke vil abonnere på to aviser han ikke liker er kanskje ikke verdens største sak i møte med anklager om politisk påvirkning og press mot andre land. Men det at Trump samtidig vil instruere statlige etater til å gjøre det samme, høres mistenkelig ut som sensur.

Da Trump ble valgt til president suste George Orwells dystopiske framtidsroman «1984» opp på bestselgerlistene igjen. Skildringene av en regjering som finner opp og undertrykker fakta har flere skumle paralleller til det som skjer nå. Eller for å sammenligne det med en bok yngre generasjoner har et sterkere forhold til – når Voldemort mot slutten av Harry Potter-sagaen prøver å påvirke magisamfunnet i stadig mer autoritær retning, er mediesensur og kontroll av offentlige etater øverst på lista. Voldemort lykkes ikke med sin strategi. Det gjenstår å se om Trump lykkes med sin.