Kommentar

Trenger du en klem?

Siste nyhetsvarsel: Det er lov å gi en klem igjen. Heldigvis.

Det var midt i den mest stengte koronatida at jeg skulle ut i nabolaget og ta bilde av noen personer til en artikkel. Vi gikk rett i fella. Den litt haltende av og til ubehagelige stemninga når to fremmede møtes: Håndflate møtte håndflate, før vi fort dro hendene tilbake.

Det var som om vi hadde fått elektrisk støt.

Hånda føltes nærmest skitten etterpå. Vi skulle jo ikke gå nærme hverandre, og i hvert fall ikke håndhilse.

Det skjedde et par ganger til, før jeg virkelig måtte ta meg sammen. Jeg rakk fram hånda til folk selv om jeg visste at det ikke var lov, av ren og skjær refleks. Hvorfor?

Fordi jeg er så redd for å framstå som uhøflig.

Les også: «Man skulle tro næringslivet sto klare til å gi tilbake»

Jeg vil være en man kan stole på, bygge tillit. Og beklager: Å skumpe albue mot en annens albue? Det blir aldri noe annet enn en komisk gest som jeg overlater til andre.

Jeg har alltid syntes at dette med klemming er litt vanskelig. Hvem skal man klemme? Når skal man klemme?

For oss som opplever det millisekundet før arm eller kinn bys fram til en annen som litt ubehagelig, har koronaperioden vært et etterlengtet pustehull. Det har faktisk ikke vært lov, før nå.

Fredag kom meldingen, nemlig. Folkehelseinstituttet åpner for at nære venner kan gi hverandre en klem igjen. Det ble nyhetsvarsel hos de største nettavisene. Så kom presiseringene: Det er ikke fritt fram, men noen ytterst få vi får lov til å klemme. Og helst bør vi fortsatt unngå det, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

At helsemyndighetene åpner for bittelitt klemming igjen ble altså en stor nyhetssak. Det sier litt om hvor viktig klemming er for oss.

Flere har bekymret seg for hva som ville skje med vår måte å forholde oss til hverandre på etter koronaen. Det er skrevet en hel masse artikler om det i internasjonale medier, der ulike forskere synser rundt hvordan vi kommer til å hilse på hverandre i framtida. Noen har tatt til orde for at dette trolig var slutten på håndhilsingen.

Og det er jo rart og egentlig ganske stort, for denne måten å hilse på kan visst spores tilbake til middelalderen. Det skal ha vært et tegn på tillit, eller at en avtale er inngått.

Skal korona få endre på det?

Håndhilsingen har vært en del av vår barnelærdom. Fast håndtrykk er tegn på at du er en trygg og selvsikker person, og noe du har måttet huske i for eksempel jobbintervjuer.

Og hva med klemmingen? Jo, den er omdiskutert, og det er blitt stadig mer av den.

For en del år siden ble det diskutert om klemmingen var den nye måten å hilse på, og om det var naturlig å klemme i profesjonell sammenheng. Vi husker jo Jens Stoltenberg og Trond Giskes møte der det var stor forvirring rundt om de skulle klemme eller nøye seg med et håndtrykk. Skal voksne mannlige toppolitikere klemme hverandre?

Les også: Pubene åpnet i England: Nakne menn, glade og sinte, fulle folk – og slåsskamper

Da klemmeforbudet var et faktum i vår, skrev ABC Nyheter en sak om betydningen av klemming.

Klemmen er et signal på at man ser hverandre og liker hverandre, sa Fanny Duckert, som er professor emerita i psykologi ved Universitetet i Oslo. Ifølge Duckert er ligger det en anerkjennelse i klemmen, ved at man tillater at noen kommer innenfor intimsonen din.

Selv om klemming har vært frarådet av helsemessige årsaker, for å hindre smitte, har forskning egentlig vist det motsatte: Klemming beskytter mot sykdommer, i form av at en klem bidrar til at man stresser ned, og at kroppskontakt gir trygghet.

En rapport fra Carnegie Mellon University fra 2018 er blant mange publikasjoner som stadfester hvor viktig klemmer er for mennesker. Denne rapporten viser at mennesker som gir og får klemmer hver dag, er mindre involvert i konflikter.

Faren ved at vi går en lang periode med forbud mot klemming og håndhilsing, er at vi vil assosiere begge deler med noe negativt, og at vi blir mer redde for å ha nærkontakt. Med tanke på smittevern er klemme-nekt en god ting. Men det er et tap for oss på andre måter.

Vi risikerer å bli mer skeptiske til hverandre, mer stressa og konfliktfylte, skal vi tro forskningen.

Da var det et bittelite glimt av lys da en representant for Folkehelseinstituttet åpnet opp for en klem, selv om det kom strenge presiseringer etterpå. Og personlig må jeg innrømme at jeg savner en klem i ny og ne, selv om det alltid vil være litt vanskelig å vurdere når det passer seg.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen