Kommentar

Tegn i tida

Kapitalistene er tilbake på Solkonge-nivå. Men nå er det ingen som skal spise kake.

I serien «Ord man aldri hadde trodd at ville dukke opp i samme setning» er vi denne uka kommet fram til prakteksemplarer. Begge hentet fra næringslivets hovedavis, Dagens Næringsliv.

Det første smykket, vi må kunne kalle det det, er denne klyngen med ord: «Rundt ti prosent av Studiodays kunder er barn. Mange av dem bruker PT for å være aktive. Yngstemann er seks år. Studioet tilbyr blant annet yoga-PT for barn».

Jepp, korrekt, det er kombinasjonen PT – altså personlig trener – og barn, som er ordene du aldri hadde trodd du skulle lese i samme setning.

Det andre smykket er hentet fra avisens tirsdagsutgave, et par–tre dager etter at et droneangrep på et oljeanlegg i Saudi-Arabia rystet verden og ga ny næring til mulighetene for storkrig i Midtøsten mellom USA og Iran. Altså, en krig som meget mulig kan være starten på slutten for verden slik vi kjenner den: «På kort sikt er dette positivt». Jepp, korrekt, det er kombinasjonen av «dette» – implisitt KRIG – og «positivt», som er ordene du aldri hadde trodd du skulle lese i samme setning.

«Hvis du ser på den fysiske fostringen på skolene i dag, er den altfor dårlig. Mange ressurssterke ser det», sier en av pengepappaene som avisa intervjuet om trening sist lørdag. Den omfangsrike saken avslører et hinsidig forhold til penger, og ga også innblikk i en kultur som knapt kan kalles sunn.

Hva har skjedd? Før var de rike tjukke. Med struttende direktørmager som klisjé. Men kropp er det nye statussymbolet. Og derfor hyrer pengefolket nå inn proffer i tights til å trene barna sine, barn ned i 6-årsalderen. Det er så man knapt tror det man leser. 2500 kroner kan det koste å få en tettsittende en hjem til deg. Til barna. Enkelte betaler 250.000 i året for en PT. En BI-student (20) betalte 65.000 for en intensiv treningsøkt i Dubai, men fikk dekket yogalæreren av pappa.

Det er verdens enkleste sak å drite ut rikfolk. Så det skal jeg ikke gjøre. Det er bra at vi holder oss i form, og noen unger trenger sikkert ekstra hjelp. Men det er seriøst ikke bra at våre kapitalister forsvinner ut i egen bane rundt virkeligheten.

Det undergraver fellesskapet. Det vil skape spenning på sikt. Verden over galopperer forskjellene av gårde. Har du kapital blir du suksessivt rikere. Det er en naturlov.

Er du lønnsmottaker, taper du terreng. Gapet mellom oss og dem blir større og større. I USA har den ypperste énprosentens andel av de totale inntektene i 1980 til nå gått fra 11 til 20 prosent. Trenden er den samme over hele verden. De rikeste stikker av med stadig større del av kaka. Skjønt kake er nå ikke lenger er et godt bilde. La oss si at de stikker av med stadig større del av quinoasalaten. De spiser all avocadoen! Det er språk de forstår.

At krig alltid har vært tiltrekkende for kapitalister, er en kjensgjerning. Noen skulle jo produsere geværene og hermetikken. Men de har ikke klappet i hendene for det på svært mange år i plenum. Annen verdenskrigs totale krig banket litt ydmykhet inn i dem.

Den ble liksom litt for voldsom og for ubehagelig altomfattende og nærgående til å juble for. Krigen rammet plutselig ikke bare bønder og fattigfolk.

Men like sikkert som at vår følger vinter, har kapitalistene likevel kunne trukket seg tilbake til salongen og skålt i tørr sherry når krig har truet, enten man har hatt arven plassert i tømmer, olje eller shipping. Men nå er sherryen oppgradert og ydmykheten borte, som hos den Den Danske Banks oljeanalytiker. For ham var droneangrepet gode nyheter. Han så muligheter på kort sikt for at det var penger å tjene på at Saudi-Arabias oljeanlegg sto i flammer. For verdens oljeeksportører. Han valgte de ordene.

Kapitalistene er igjen sine egne karikaturer.

Mer fra Dagsavisen