Taxitæringa

Søndag blir taxinæringa «fri». Mandag er Uber tilbake i gatene.

I det siste er det blitt en vane: Hver eneste gang en bil har plukket meg opp der jeg sto og kjørt meg til dit jeg skulle, har praten utelukkende handlet om en ting: Hva nå? Hva kommer til å skje med deg, taxisjåfør?

Nei, si det, svarer den godt voksne kvinnen som har kjørt taxi i Oslo i 30 år, eller norsksomalieren som har kortere fartstid og dermed flere år igjen av yrkeslivet, eller den erfarne norskpakistaneren som har gjort denne jobben siden han kom til Norge og som kjenner hver eneste gatestump. «Nei, det blir vel å gå av med pensjon», sier de som kan. «Det blir å klamre seg fast og håpe det går bra», sier de som ikke har den muligheten. For det ser ikke bra ut, er de enige om. Det som kommer, er usikkert og skummelt.

Det som kommer heter «frislipp» på liberalistisk. Og det er jo den veien det blåser om dagen. 1. november trer den nye drosjeloven i kraft, et ektefødt barn av Erna Solbergs regjering, helhjertet støttet av Fremskrittspartiet til tross for den midlertidige separasjonen. Den nye loven opphever blant annet reguleringen av hvor mange drosjeløyver som kan tildeles i ett fylke; den fjerner kravet om at drosjer må være tilknyttet en drosjesentral; og den stiller færre krav til den som ønsker drosjeløyve. Det høres kanskje ikke så farlig ut?

Les også: Uber kommer tilbake til Norge

I praksis betyr loven at taxisjåfører ikke lenger kan regne med å leve av å kjøre bil. Ikke et rimelig trygt liv med OK inntekt, i alle fall.

Når det ikke lenger skal reguleres hvor mange løyver som skal finnes innenfor et gitt geografisk område, åpner regjeringen for at hvem som helst kan registrere seg som sjåfør, forutsatt noen personlige egenskaper, etter hvert en bestått eksamen og et kjøretøy som registreres som taxi. Det åpnes for deltidssjåfører, med andre ord. I stor skala. Som skal slåss om de samme plassene på holdeplassen som han som har dette som fulltidsjobb. Med hun som må betjene huslånet med inntekten fra kjøringen.

Når det ikke stilles krav til at sjåføren skal være tilknyttet en drosjesentral, betyr det at arbeidsgiveren like gjerne kan være en app. At taxisjåføryrket blir en del av «gig-økonomien», en oppstykking av jobber i enkeltstående oppdrag. I praksis betyr loven at Uber, en av gig-økonomiens pionerer, kommer tilbake. Allerede mandag, altså 2. november, dagen etter at loven trer i kraft. Og bare tre år etter at det app-drevne «transportnettverksselskapet» ga opp å etablere seg på taximarkedet i Norge, til applaus fra alle som bryr seg om det vi i festtaler kaller den norske modellen, our way of life.

I praksis er loven, kort oppsummert i venstresidens språkdrakt, en oppskrift på sosial dumping. Tidligere i høst gikk LO, YS, NHO Transport, Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Norges Taxiforbund sammen om oppropet «Nei til løsarbeidersamfunn». I den forbindelse sendte de en felles appell til samferdselsminister Knut Arild Hareide om å ikke fjerne kravet om tilknytning til en taxisentral for alle med drosjeløyve. Det er «en ikke tilstrekkelig, men helt nødvendig forutsetning for å kunne stille krav til anstendige arbeidsvilkår i næringen», skrev Øystein Trevland, leder i Norges Taxiforbund, i denne avisen i går.

De taler, selvsagt, for døve ører. Smålige hensyn som anstendige arbeidsvilkår kan ikke stå i veien for muligheten til å disruptere en hel bransje. Ikke på de blås vakt.

Alle som har kjørt taxi i Oslo de siste årene, har fått en forsmak på hva som venter oss som trenger hjelp til transport fra a til b med ujevne mellomrom fra og med søndag. Det står mange biler på de mest populære holdeplassene, i alle regnbuens farger. Noen av dem kjører for en pris som vi kunder kan leve med, andre kan kreve veldig mye mer. Hvem som er hvem? Nei, det må du nesten finne ut selv. Og befinner du deg på en kant av byen med mindre trafikk, kan du ikke regne med å finne en bil. I Oslo har vi nemlig «sluppet fri» bransjen i nokså stor grad allerede.

Om du har kjørt taxi i det «frie» svenske taximarkedet, har du kanskje vært borti en «friåkare». Eller «fultaxi», eller «tjuvar», som de også kalles. «Pirater». Taxisjåfører som ikke er tilknyttet en sentral – og som krever dobbelt pris eller enda mer av kundene.

Det er dette vi åpner for nå på søndag. Et salig og dyrt kaos for oss kunder, og et race to the bottom for sjåfører som prøver å leve av dette. Alt var ikke perfekt i bransjen, på langt nær. Men lite og ingenting tyder på at regjeringens lovendring vil løse utfordringene. Snarere tvert imot.

Les også: «Å ønske selskaper som Uber velkommen, er et ja til løsarbeidersamfunnet»

Arbeiderpartiet er imot loven. Senterpartiet, SV og Rødt likeså. «Sosial dumping», «useriøse aktører», «en gavepakke til Uber» og «fullstendig uansvarlig» er blant karakteristikkene fra opposisjonen. MDG utelukker ikke omkamp, de heller. «Jeg nøler ikke med å kalle dette for tidenes dårligst forberedte reform», skrev Trevland i taxiforbundet i går. Kritikken hagler, men ingenting biter. Og søndag er det for sent.

Regjeringen prøver ikke så veldig hardt å motbevise verken Trevland eller andre kritikere. På regjeringen.no ligger det en «ofte stilte spørsmål»-artikkel som skal opplyse folket om den nye loven. Regjeringens svar på spørsmålet om arbeidsvilkårene til de menneskene som lever av å frakte oss andre, avslører en noe nonchalant holdning til andres livsvilkår:

«Vil ikke dette føre til sosial dumping av drosjesjåfører?», spør regjeringen på vegne av oss alle. «Vi har tro på at det fortsatt vil være mulig å ha dette som heltidsyrke», svarer den, på vegne av seg selv.