Tariffavtalene må bli mer sexy

NHO vil modernisere tariffavtalene. Også LO er i teorien for, men fanden ligger fortsatt begravd i detaljene.

Ordet tariffavtale er i utgangspunktet lite sexy for mange, spesielt blant dagens unge som er på vei inn i arbeidslivet.

Vi starter derfor med en beskrivelse: En tariffavtale er en avtale om lønns- og arbeidsforhold mellom en fagforening og en arbeidsgivermotpart. Den første tariffavtalen i Norge ble opprettet i 1873, og den første landsomfattende tariffavtalen er Verkstedsoverenskomsten som ble inngått i 1907.

- Vi må ta inn over oss at flere selskaper i tiden framover kan komme til å synes det er utfordrende å finne sin plass i tariffsystemet. Tiden er i ferd med å løpe fra oss, og det er behov for fornyelse, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Dagens Næringsliv.

Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO beskriver systemet som en brøddeig som bare eser ut uten at noe tas vekk. Tariffavtalene kan bli så voluminøse og vanskelig tilgjengelige at de mister sin relevans for både ansatte og arbeidsgivere.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen innrømmer at tariffavtalene ikke er statiske dokumenter og poengterer at behovet for endring går begge veier.

Han mener det er viktig med tariffavtaler som setter normen for den uorganiserte delen av arbeidslivet og ikke omvendt. NHO-sjefen frykter at det norske tariffsystemet kan bli irrelevant i møte med det som omtales som den nye økonomien.

I den sammenheng er det interessant å trekke fram situasjonen til matleveringstjenesten Foodora. Sykkelbudene i Foodora vant fram med sin streik og sikret seg på den måten en tariffavtale.

Det hører med til historien at bedriften først ble servert den 60 sider tykke Speditøravtalen som er komplisert og lite dekkende for sykkelbudenes virksomhet.

Foodora-ledelsen fikk bakoversveis og gikk i lås, selv om denne avtalen bare skulle være et eksempel. Resultatet av streiken ble i stedet en åtte siders avtale med Fellesforbundet, godt tilpasset situasjonen.

Fra NHOs side blir det forbilledlig påpekt at det må ligge en «høy nok» organisasjonsgrad i bunnen. Alternativet er at systemet kollapser.

Da trengs det mer moderne tariffavtaler. En del gamle bestemmelser kan sikkert med fordel fjernes siden de rett og slett ikke har relevans lenger. Språket bør også med hell kunne moderniseres. Finnes det et sprekere ord enn tariff? 

På den annen side vil en kortfattet tariffavtale alltid være til fordel for arbeidsgiverne. Fagbevegelsen må ha flest mulig konkrete bestemmelser å slå i bordet med.

Ellers vil bordet fange til arbeidsgivers gunst. Men en ting bør både arbeidsgivere kunne bli enige om: Tariffavtalene må i større grad utformes slik at de blir en konkurransefordel - for begge parter.