Tanker i karantene

Perspektiv: Koronavirusets herjinger kan være begynnelsen på slutten på samfunnet slik vi kjenner det.

Den siste uka viser også hva folket vårt kan få til når lederskapet er tydelig.

Jeg skriver dette hjemmefra i en selvpålagt karantene – jeg har ingen symptomer på smitte, men etter å ha hatt nærkontakt med en som er blitt syk, vil jeg ikke ta noen sjanser.

Det bør vi alle være forsiktige med i disse dager.

Jeg tror flere enn meg kjenner på at den siste uka har vært fullstendig uvirkelig. Brått gikk vi fra å snakke om å hilse med albuen, til å snakke om en dugnad for å hindre at mange, mange tusen av oss dør.

Det holdt ikke med forsiktige oppfordringer for at alvoret skulle gå opp for folk – det som skulle til var ekstremt tydelige tiltak fra politikerne, tiltak som står i forhold til krisen vi står overfor.

Da min sjef, byrådsleder Raymond Johansen holdt sin pressekonferanse torsdag i forrige uke og nærmest stengte ned hele hovedstaden, gikk alvoret opp for mange.

Det kjentes for vilt, rett og slett. Slike ting skjer ikke her.

Da Erna Solberg noen timer senere innførte de samme tiltakene over hele landet, var butikkhyllene mange steder allerede i ferd med å bli tomme. Å be folk om ikke å hamstre, hjalp ikke. Folk som innstiller seg på å holde seg hjemme i ukevis fremover, handler selvsagt litt mer enn de pleier.

Les også: Slik ruster sykehusene seg mot korona-eksplosjon (+)

Nye hilsemetoder, og oppfordringer om god håndhygiene hadde ikke stanset viruset fra å spre seg.

Avlysning og advarsler dagene før hindret ikke engang festglade ungdommer fra å valfarte til Holmenkollen for å være med på skifest. Og her er vi nå. Med de mest inngripende tiltakene gjennomført i Norge siden krigen.

Konsekvensene av viruset, og tiltakene vi iverksetter for å stoppe spredning er som kjent svært dramatiske. Det er svært mange grupper som rammes, ikke bare av selve viruset, men av ringvirkningene. Alle de som mister jobben. De som går konkurs.

De som mister noen de er glade i. De som må føde alene.

De som ikke har et trygt hjem å gå til, de som bor alene, de som ikke kan få besøk av venner og familie, de mange ensomme og rusmisbrukere.

Vi må anstrenge oss hver dag for å sikre at ikke konsekvensene av tiltakene våre blir uoverkommelige. Vi trenger effektiv helsehjelp, smittevern, økonomiske tiltak, men også medmenneskelighet, varme og omsorg.

Det er litt av en test for et samfunn som er blitt mer og mer vant til at systemet og velferdsstaten ordner opp.

Men nå må kampen mot viruset også føres av deg og meg. Av alle vi som er heldige – enten vi er unge, friske, ikke har mista jobben eller gått konkurs: La oss ikke undervurdere alvoret i korona-epidemien. Ikke bagatelliser. Ikke tenk at du kan leve som normalt, ikke dra på fest, omgås masse venner. Ta ansvar. Hold avstand. Det har aldri vært lettere å redde liv, det er bare å bli hjemme.

Les denne: Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida (+)

Vår selvdisiplin kan redde liv og skjebner. Det er i krisetid vi virkelig kan vise hva samfunnet vårt består av. Tillit, medmenneskelighet og dugnadsånd.

For i dette mørket er det også lyspunkter.

I løpet av to dager har 45.000 helsefagarbeidere meldt seg til tjeneste. Stengte utesteder førte på få timer til framveksten av digitale konsertscener som streamer kultur rett hjem i stua, på flere av konsertene var det mange tusen tilskuere.

Selv har jeg vært med på yogatime via nettet, det fungerte aldeles utmerket.

Facebookgrupper med frivillige hjelper til med handling av dagligvarer og medisiner til folk i karantene. Og ikke minst, samtlige ni partier på Stortinget har klart å bli enige om første del av en krisepakke for å redusere de økonomiske følgene av nedstengningen av Norge.

Våre ledere har i denne situasjonen våget å lede.

I Oslo har Raymond Johansen vist at det er en tid for handling. Statsministeren har også tatt grep, og samtidig vært ærlig på at hun ikke kan garantere for om de ønskede resultater oppnås.

Skal vi løse denne krisen så må vi behandle det som en krise. Alle partiene deler en felles forståelse av alvoret. De siste dagene har politikere, ikke bare på Stortinget, men i kommuner og fylker over det ganske land utvist handlekraft og stor politisk vilje.

«Dette viser hvor mye politikerne kan få til hvis de vil», som Hulda Holtvedt, De Grønnes stortingsvara, så treffende sa på pressekonferanse mandag.

Selv om andre land velger å løse krisen med ulike midler, så er det faktisk sånn at hele verden nå handler mot korona.

Det er oppløftende! Tenk hvis dette blir krisen hvor vi viser at hele landet vårt, hele Europa, og til og med hele verden kan få til et felles løft når vi rammes av en krise! Det vil være et viktig bevis på hva vi kan få til når vi etter koronaviruset, for alvor skal i gang med å løse klima- og naturkrisen.

For selv om det virker fjernt når vi står oppe i det, så kommer hverdagen på et tidspunkt tilbake til oss.

Jeg håper dette gjør at de som holder hjulene i gang i Norge får den statusen de fortjener. En ny respekt for butikkmedarbeiderne som fyller på varer når vi hamstrer toalettpapir og joikakaker.

Forståelse for alle lærerne som holder styr på et helt klasserom med elever. Takknemlighet for bussjåførene som sørger for at du kommer fram. Stolthet over alle helsearbeiderne som redder liv.

Når økonomien skal gjenreises, håper jeg også at vi kan ta med oss det samme lederskapet for å sørge for et samfunn hvor vi behandler naturen og livsmiljøet vårt med større respekt.

Hvor arbeidsplassene som skapes er grønne. Hvor vi setter pris på de lokale arbeidsplassene våre, og sørger for å opprettholde og styrke de unike lokalsamfunnene vi bor og lever i, og at vi trygger hverandres liv.

Samtidig må vi fortsette å tørre å satse på utstrakt og tett samarbeid på tvers av landegrenser for å løse de store, globale utfordringene. La oss nå brette opp ermene sammen, gjøre felles tak mot viruset, og ta med oss dugnadsånden videre for å bygge et bedre samfunn etter korona.