Kommentar

Takk for alt

Livet er som en sirkel, sies det.

Jeg var i Terje Søviknes’ rike første gang jeg forsto at Fremskrittspartiet en vakker dag kunne komme til å søke regjeringsmakt, og jeg var tilfeldigvis tilbake samme sted for å bære kiste i begravelse da nyheten kom 20 år senere om at partiet forlater Erna Solbergs regjering.

Det var romjulen 1999 og jeg var ute på byen med kvinnen som skulle bli min kone og som er sambygding med Søviknes. Der endte jeg i en engasjert og tidvis opphetet politisk diskusjon som jeg mange ganger har tenkt tilbake på.

Som journalist var jeg vant til å forholde meg til Frp-politikere som ropte høyt og kjempet om å få gjennomslag i enkeltsaker, men de virket ikke oppriktig interessert i å ta ansvaret for å styre helhetlig, med kompromisser og grå hverdager.

På den tida var partiet nasjonalt synonymt med Carl I. Hagen og populistiske utspill.

I en bar på utestedet «Madammen» på Os møtte jeg det jeg trodde var Høyre-folk som snakket om Frp som andre snakker om Arbeiderpartiet eller Høyre, som ansvarlige styringspartier.

De var slett ikke overrasket over at Søviknes noen måneder tidligere hadde gjort et brakvalg og fått makten i bygda, og de argumenterte både for alt Frp skulle gjennomføre i Os og at de også trodde at partiet kom til å sitte i regjering en vakker dag.

Den gang, der vi sto i dyp diskusjon, visste ingen av oss at Søviknes ett år senere skulle trekke seg fra nestledervervet i partiet (vi kjenner alle den skandalen), men likevel bli sittende 17 år som Os-ordfører, få to perioder som statsråd i en regjering med Frp og gjøre comeback som nestleder.

I ettertid har jeg tenkt at samtalen den kvelden handlet om det Frp som folk som Siv Jensen, Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale har jobbet for, men som jeg den gang, for over 20 år siden, ennå ikke hadde sett fra partiets ledende politikere.

Denne uka var jeg tilbake i bygda for å bære kiste for mine barns nesten 97 år gamle oldemor da beskjeden kom om at Frp går ut av regjeringen.

Vi så bildet av partiledelsen, med Siv Jensen i midten og nestlederne Terje Søviknes og Sylvi Listhaug på hver sin side. Jeg tenkte at Søviknes og Jensen nok tok bruddet med eget regjeringsprosjekt tyngre enn mer populistiske Listhaug som nå får større handlerom.

Livet er som en sirkel, sies det. Jeg innser at jeg tok feil da jeg en kveld for over 20 år siden hardnakket hevdet at Frp aldri ville ta ansvaret med å sitte i regjering, men nå er partiet tilbake ved utgangspunktet og regjeringsprosjektet redusert til minnetaler.

De får neppe like mange godord som hederskvinnen vi tirsdag fulgte til graven.

Takk for alt og god fredag!

Mer fra Dagsavisen