Den kjente islamisten risikerer ti år i fengsel for truslene mot Venstres Abid Raja.

Takk, Abid Raja!

Ubehøvlet språk er verdt en regjeringskrise

Politiske kommentatorer spekulerer uhemmet i Abid Rajas motiv for å gå hardt ut mot Siv Jensen og Sylvi Listhaug for bruken av ordet snikislamisering i avslutningen av valgkampen.

Når det gjelder politikere, skal man aldri være for naiv om hva som er deres motiver. Det kan være velkalkulert fra Abid Rajas side. Han må i hvert fall tåle å bli mistenkeliggjort når han gyver løs på Frps ledere, statsminister Erna Solberg og indirekte også sin egen sjef, Trine Skei Grande. Før man blir for konspiratorisk, kan man ta et pust i bakken og tenke over om Rajas kronikker er en dyptfølt fortvilelse over hva han og hans muslimske trosfeller må oppleve av ubehøvlet språk fra Frps politikere i valgkampmodus. Han setter trolig ord på de opplevelsene mange muslimer i Norge har.

Kanskje er det så enkelt som at Raja har funnet ut at han må følge sitt etiske kompass, slik som KrFs Knut Arild Hareide gjorde for akkurat ett år siden. Kanskje opplever han nå at nok er nok, og at også noen i Venstre må våge å si fra om hva slags regjeringsselskap Venstre har havnet i.

Det gir en voldsom tyngde når det er en muslimsk politiker som går ut på denne måten om rasisme og fremmedfrykt. Enda tyngre veier det når vi vet at en lederstrid er i ferd med å seile opp i Venstre. Utfallet av denne kan få konsekvenser for Venstres regjeringsdeltakelse. I så måte er det en viss likhet med det som skjedde i KrF for ett år siden. Den sittende regjering ble truet, og oppmerksomheten ble deretter.

Det er også interessant at nettopp Knut Arild Hareide er den i KrF som har gått lengst i å uttrykke støtte til Raja. De to sitter i samme komité på Stortinget.

Apropos KrF. Nok en gang er det påfallende hvor tause partiets ledere lenge var om ordbruken til Frp. Først i sin tale til KrFs landsstyre fredag kom Kjell Ingolf Ropstad på banen og kritiserte bruken av ordet snikislamisering. Det var ikke et sekund for tidlig. KrF burde være det partiet som står øverst på barrikadene mot Frp språkbruk. Det virker som at Ropstad og hans rådgivere har valgt et taktisk spor der «taushet er gull». Nå ble trykket for sterkt. Ropstad måtte si noe.

Er det noe parti som burde være raskt ute med å arrestere denne type religiøs retorikk, så er det KrF. Partiets ledere kan ikke unngå å se hvordan politikere i mange land nå spiller på religiøs retorikk og religiøs fiendskap. Jeg skriver disse linjene fra Tyrkia der president Recep Erdogan ikke nøler med å løfte fram det muslimske perspektivet i politikken. I Israel, litt lenger sørøst har Trump-vennen Benjamin Netanyahus nettopp kjørt en voldsom valgkamp der han har fridd til ultraortodokse jøder for å redde sin posisjon som statsminister og unngå alvorlig tiltale om korrupsjon.

Dette er det store bildet der religion misbrukes i politisk manipulasjon. Det er her slaget står nå. Dessverre virker det som KrF smalner det inn og trekker seg tilbake til norsk politikk. Slik som situasjonen er i verden nå, er det ingen klok strategi. Nå er det tid for å si fra, uavhengig av hvilken regjering man sitter. KrFs taushet akkurat nå kan bli en tung bør for partiet i fremtiden.

Stygg ordbruk, som er rettet mot en religiøs minoritet i Norge, er sannelig verd en regjeringskrise. Jeg er ikke noen beundrer av politikeren Abid Raja, men akkurat nå har jeg en følelse av at han gjort noe som er svært viktig.