Sylvi i fri dressur

Jonas Gahr Støre bør frykte Listhaugs kors.

Det er nesten ikke ende på hvor mange statsrådsposter Sylvi Listhaug har hatt siden hun trådte inn på den rikspolitiske arenaen i 2013. Kanskje ble den ferske olje- og energiministeren matlei av å lede departementer.

Trolig var hun en av de sterkeste pådriverne for å ta Frp ut av regjering.

Siv Jensen gir ikke noe inntrykk av hun har tenkt å gi seg som Frps leder, men tiden for skifte kan komme raskere enn vi tror. Det er flere som drømmer om å bli ny leder i partiet, men Sylvi Listhaug har posisjonert seg ualminnelig godt for å komme helt til topps.

Nå kan nestlederen bygge seg opp gjennom rollen som opposisjonspolitiker.

Ingen i Frp slår henne i så måte. Hun eier ikke et snev av frykt for å bli oppfattet som polariserende, snarere tvert imot. Det betyr at et stort flertall av nordmenn vil se ned på henne. Likevel er det belønning å hente.

En betydelig velgergruppe vil betrakte henne som den store helten i den norske politiske manesjen.

Spørsmålet er om Frp kan komme tilbake til gammel storhet i oppslutning. Kort tid etter regjeringsbruddet spratt gallupene opp fire poeng. Ingen i Frp er fornøyd med 12 til 13 prosent De sikter garantert opp mot 20-tallet.

Makter de å stjele velgere fra Senterpartiet, de tidligere regjeringspartnerne og kanskje litt fra Arbeiderpartiet, kan det være oppnåelig. Det vil sikre partiet betydelig makt. «Mer makt, og mindre ansvar», som Jonas Gahr Støre har uttrykt det.

Store deler av KrF gleder seg over at samarbeidet med Frp er en saga blott, selv om Kjell Ingolf Ropstad skryter av Frp som regjeringspartner.

Når Ropstad tar inn Knut Arild Hareide som samferdselsminister, vet han at det er å vifte med en rød klut overfor Frp. Skal regjeringen få noen som helst støtte fra Frp, er det naturlig at KrF-lederen fører et forsonende språk overfor Frp.

Det kan også være en ekte opplevelse hos Ropstad at Sylvi ikke har vært vanskelig å ha med å gjøre.

Sist sommer skrev jeg en kronikk i VG om hvor silkemyk hun var blitt overfor KrF.

«Studerer man Sylvi Listhaugs politiske atferd etter at KrF er kommet i regjering, er det påfallende å se hvordan tonen er blitt endret. Det er blitt mindre kors og åndelig retorikk fra Frps nestleder. Munnhuggeriet mot KrF er tonet ned, og i et sommerintervju med Dagsavisen er hun raus i sin omtale av KrF og Kjell Ingolf Ropstad. KrF er etter hennes mening ikke lenger ‘et parti uten ryggrad’ og partileder Ropstad ‘er en fin fyr’.»

I kommentaren påpekte jeg at dette fort kunne endre seg dersom Frp valgte å gå i opposisjon.

Nå er det skjedd. Skal Frp nå et 20-prosents mål, må de hente velgere fra høyst ulike målgrupper. En av målgruppene for Frp er velgere som erfaringsmessig responderer positivt på retorikk om «norske, kristne verdier».

Ingen trenger å stusse på hvem i Frp som får hovedansvaret for å nå inn til dette velgersegmentet. Her har Sylvi Listhaug ualminnelig god trening. Velgerne husker de mange feidene med Knut Arild Hareide.

Nå kommer både han og mange KrF-ere til å bli skyteskive for Listhaugs retorikk. I tillegg har hun kulturminister Abid Raja å gyve løs på. Rajas brunbeising av Frp etter snikislamiseringsdebatten sist høst er ikke glemt.

Listhaug var rask med å varsle at han vil få det hett. En muslim i regjeringen Solberg er en ønskesituasjon for Listhaug.

Lykkes Frp med å ta partiet tilbake til gamle høyder, vil det paradoksalt kunne være redningen for regjeringen Solberg også etter valget i 2021. Tar Frp godt med velgere fra Senterpartiet, vil det kunne forrykke balansen mellom rødgrønn og borgerlig side.

En Sylvi Listhaug i fri dressur med korset på plass i halsgropen, kan stikke kjepper i hjulene for Jonas Gahr Støres regjeringsambisjoner.