Kommentar

Sykepleierne spiller farlig høyt

Solidariteten innad i fagbevegelsen er truet.

Lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er misfornøyd med resultatet i lønnsoppgjøret for kommunesektoren. Her fikk sykepleierne 1,7 prosent mer i lønn.

Dette er det samme som resultatet i industrien.

Les også: «Ikke la foreldre med døende barn stå alene»

Det er tradisjon for at industrien går i front og forhandler først, for på den måten å legge malen for øvrige lønnsoppgjør. Av dette følger begrepet frontfaget, som er en av grunnplankene i den norske modellen for lønnsforhandlinger.

Hensikten med frontfaget er at lønnsoppgjørene skal ta utgangspunkt i industribedriftenes tåleevne overfor utenlandske bedrifter. Dersom andre sektorer blir lønnsledende, vil også lønningene i industrien bli presset mer opp enn forsvarlig. Det blir en lønnsspiral som fører til at norske industriarbeidsplasser konkurreres bort. En slik utvikling vil svekke økonomien her til lands. I neste omgang reduseres grunnlaget for en solid velferdsstat.

Men nå stiller Lill Sverresdatter Larsen spørsmålstegn ved frontfagets legitimitet.

Hun vil se på modellen på nytt. Forbundslederen ønsker åpning for å prioritere enkelte grupper der det er nødvendig. Samfunnskritiske yrker er slike grupper, mener hun. «Derfor er det på høy tid å tenke nytt, både om lønnsutvikling og om yrker som har stått i første rekke under koronapandemien», sier hun til nettavisen FriFagbevegelse.

Forbundslederen mener at det stivbeinte frontfaget er årsaken til at sykepleierne ikke får reell lønnsvekst, verken i gode eller dårlige tider. Hun karakteriserer sykepleierne som en underbetalt gruppe. Larsen mener at 1.400 kroner ekstra i lønn er ikke godt nok for å rekruttere og beholde sykepleiere. I dag mangler Norge 6.000 sykepleiere. Om 15 år vil denne mankoen, ifølge Sykepleierforbundet, bli på 30.000.

Her er det to argumenter som bør gi grunnlag for en viss refleksjon.

Hva som er underbetalt, kommer selvsagt an på hvem man sammenligner seg med. Faktum er at sykepleierne har hatt en bedre lønnsutvikling de siste to årene enn for eksempel lektorer på videregående skoler, bygningsingeniører og lærere ved universiteter og høyskoler. Det er også populært å søke seg til høyskolene som utdanner sykepleiere.

Det er høyst forståelig at Sykepleierforbundet kjemper for økt lønn.

Les også: «Vil man oppleve 'Persona' på sitt mest obskure, bør man gå til Bergmans opprinnelige verk»

Men det er usmakelig å bruke en krevende situasjon under koronakrisen som argument. Det er nemlig mange yrkesgrupper som har måttet stå på ekstra i denne krisen uten at koronainnsats har blitt trukket fram som et poeng for å få høyere lønn.

Men de som har fått det absolutt tøffest, økonomisk og menneskelig, er utvilsomt de mange som har mistet jobben eller har blitt permittert. En uansvarlig lønnsspiral vil sende enda flere ut i ledighet.

På denne bakgrunnen er det urovekkende at Sykepleierforbundet rasler med streikevåpenet.

Resultatet i kommuneoppgjøret er nemlig sendt til uravstemning blant medlemmene. Og det skjer, høyst oppsiktsvekkende, uten anbefaling fra forbundsledelsen

. Lill Sverresdatter Larsen frir riktignok til medlemsdemokratiet, men det er både unormalt og ikke minst dårlig lederskap å ikke komme med en klar anbefaling.

Medlemmene bør få vite om forbundslederen er for eller imot det hun karakteriserer som «et elendig oppgjør». Underforstått antyder Lill Sverresdatter Larsen at medlemmene har mulighet til å streike seg til et bedre resultat i kommuneoppgjøret. Dette signalet sender hun til tross for at forbundets forhandlingsleder, Silje Naustvik, ikke tror at sykepleierne ville ha fått noe mer ut av en streik.

Det skal bli spennende å se om medlemmene i Sykepleierforbundet likevel stemmer for streik.

Les også: – Når stempelet i sprøyten går i bånn, så er dosen i blodet. Da får du ikke omgjort det

Det hører med til historien at enda flere medlemmer er omfattet av de gjenstående forhandlingene om lønninger ved sykehusene. En eventuell kommunestreik kan fort smitte over på sykehusene.

I parentes bemerket tar jeg med at fagforbundet Lederne har tatt 43 medlemmer på norsk oljesokkel ut i streik. Også her var det blant annet et økonomisk krav som gikk ut over frontfagets ramme, og som motparten da ikke kunne gå med på. Fagforbundene Industri Energi og Safe kom imidlertid til enighet med arbeidsgiverne.

Sykepleieryrket er heldigvis ikke lenger drevet av et kall, slik det var i den spede barndom under frontfiguren Florence Nightingale. Hun var for øvrig en foregangskvinne for å kjempe fram god håndhygiene, noe vi alle nå blir minnet om i disse koronatider.

Sykepleierne fortjener gode lønns- og arbeidsvilkår.

Men Norsk Sykepleierforbund bør vokte seg vel for å sette den indre solidariteten i fagbevegelsen på spill. Samhold gjør sterk. Det bør gjelde både innad i Unio-familien og overfor resten av fagbevegelsen. Frontfaget må ikke bli erstattet av en alles kamp mot alle. Da risikerer sykepleierne å kaste barnet ut med badevannet til Florence Nightingale.

Mer fra Dagsavisen