Svensk OL-floke

Sverige tapte kampen om vinter-OL for sjuende gang. Hvis de prøver en åttende kan de få konkurranse fra Norge.

At det er «noens tur» hjelper ikke i det olympiske system. Sverige manglet den økonomiske statsgarantien Italia hadde og IOC så på det svenske konseptet som et risikoprosjekt. Det er i hvert fall det man tror. For man får aldri vite hvorfor IOC valgte som de gjorde. Det eneste som offentliggjøres er stemmetallene, ikke hvem som stemte hva, eller hvorfor. Milano-Cortina vant med stemmetallene 47–34 over Stockholm.

Nå går diskusjonen om Sverige skal søke igjen. Mange mener det bare er å gi opp. Håpet deres er at interessen for å arrangere vinter-OL visner ytterligere. Det var til slutt bare to kandidater om lekene i 2026.

Norsk idrett har vedtatt at de skal utrede mulighetene for et nytt OL i Norge. Men etter å ha svidd fingrene for Tromsø-OL i 2018 og Oslo-OL i 2022 er det våpenhvile i OL-saken som har preget diskusjonen, også på Idrettstinget i mai. Diskusjonen får ikke ny kraft før etter neste ting om to år. Da skal det lanseres noen konkrete ideer.

Hvis Norge samler seg om en ny søknad blir temmelig sikkert Lillehammer navet i søknaden. Lillehammer er blitt et internasjonalt merkenavn etter suksessen i 1994. Men et nytt OL i Norge blir helt annerledes med mye større spredning av øvelsene, helst i eksisterende anlegg. Tar svenskene kampen igjen?

Det er nesten misvisende å omtale 2026 som OL i Milano. Langrenn og skøyter vil gå i Val di Fiemme, alpint i Cortina og Bormio og skiskyting i Anterselva. Avslutningsseremoni i Verona. Milano blir senter for ishockey og kunstløp og med åpningsseremoni på San Siro, hjemmebanen til AC Milan og Inter. OL i Torino i 2006 irriterte innbyggerne fordi en Juventus-match ble utsatt. Velkommen!