Sukkerbiten blir grønn, men det blir nok mer bråk

Fotografihuset på Sukkerbiten legges på is, og alt er grønn glede i Oslo de neste fire årene. Eller?

Hvordan kunne et fotografihus på en nokså ubrukt fjordøy bli en av de mest betente byutviklingssakene i Oslo de siste månedene?

Det har nok mange lurt på. Det var nok aldri konseptet som var problemet. Kanskje hadde heller ikke beliggenheten vært et problem, hadde det ikke vært for at byutviklingen i Oslo allerede hadde skapt så mye irritasjon hos en del borgere.

Da det ble kjent tirsdag at byrådet går inn for å utrede Sukkerbiten-tomta om til friområde, kalte Sukkerbitens Venner det en seier for alle som synes det er for mye betong og asfalt i Bjørvika. Sukkerbiten ble en viktig symbolsk sak for MDG og SV. Og i Ap har ikke iveren for Fotografihuset vært sterk nok til å la være å svelge en kamel. At det kan bli en dyr kamel er det liten tvil om.

Her er byrådsplattformen

Byrådet vil vente på utredningen av hva det faktisk vil koste å omregulere tomta. Men tall som byrådsavdelingen for byutvikling innhentet tidligere i år, viser at kostnaden kan bli på rundt 230 millioner kroner.

Les også: Sukkerbiten - slaget tilspisses

Om en badeøy eller friområde er verdt den summen, kan man sikkert diskutere. Men signalet byrådspartiene vil sende, om at de bryr seg om innbyggerne som savner friområder, grønt og badeliv, er viktig.

Fotografihuset finner seg nok et nytt sted. Kanskje kan de nå gjøre noe flere har foreslått: Nemlig ta i bruk et allerede eksisterende bygg i Oslo. Det ville skape god stemning både hos borgere og politikere. I den ferske byrådserklæringen skriver byrådet at de ønsker mer gjenbruk av eksisterende bygg.

Med et slikt utfall vil Sukkerbiten-konflikten resultere i en viktig seier også for byrådet.

Det kan de trenge. For byrådserklæringen inneholder også en liten bombe for dem som er opptatt av byutvikling og nærmiljøet sitt: Byådet vil nemlig revidere høyhusstrategien for å kunne bygge høyere ved såkalte kollektivknutepunkt. I den nåværende kommuneplanen er det Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Storo, Sinsen, Nydalen, Økern, Helsfyr, Bryn, Ryen, Furuset og Grorud stasjon som defineres som kollektivknutepunkt. Men det er en rekke flere områder som defineres som såkalte utviklingsområder. Hvordan blir Majorstuen seende ut med høyere bygg? Hva gjør det med nærmiljøene på Furuset og Grorud hvis det skal bygges høyere enn det som tidligere har vært tillatt i Oslo?

Slasken: Slik blir Oslo et pinnsvin av betong, glass og stål

Det trengs flere boliger i Oslo. Spørsmålet er bare hvor det skal bygges og hvordan. Sinte beboere på Ensjø og i Nydalen har den siste tida vist oss hvor langt fra virkeligheten løftene om grønne boområder kan være.

Byrådet lover nettopp flere grønne lunger der folk bor. Hvordan de skal få dette til å harmonere med at de utreder muligheten for å bygge høyere nettopp der flere skal bo, blir en vanskelig øvelse.

Blir det flere høyblokker i Oslo Øst er det neppe et godt nok plaster på såret at Sukkerbiten blir grønn.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no