Stortingsvalg i koronaens tegn

Politisk ukeslutt: Arbeidsledigheten økte i tredje kvartal.

153.000 personer eller 5,4 prosent av nordmennene er arbeidsledige melder Statistisk sentralbyrå (SSB). Et så høyt tall på ledighet har vi ikke sett her i landet etter krigen.

Vi må tilbake til de harde «trettiårene» for finne noe lignende. Det var først med kriseforliket mellom Ap og Bondepartiet, og som førte til dannelsen av Johan Nygaardsvolds (Ap) regjering i 1935, at det snudde.

Mot denne historiske bakgrunnen er det forståelig at dagens Sp vil styre sammen med Ap etter valget.

Kriseforståelsen er like stor i Sp som i Ap. «By og land, hand i hand», er industriarbeidernes og småbrukernes prosjekt. Det var vellykket før krigen. Det kan bli vellykket nå med dagens enorme arbeidsløshet.

Ledigheten forsvinner ikke før stortingsvalget om et år. Antallet helt ledige har gått ned siden mars da regjeringen stengte landet ned. Langsomt gjenvinner landet sin økonomiske styrke. Men det er ikke før i slutten av 2021 at den økonomiske aktiviteten kan være tilbake på samme nivå som før koronautbruddet.

Les også: «Populariteten kan forsvinne hvis han sier at han er uaktuell som statsminister»

Det betyr at den økonomiske krisen og arbeidsledigheten vil bli sentrale temaer i valgkampen.

Det er ikke gode temaer for regjeringspartiene. Venstres klimabudskap og KrFs familiebudskap vil kunne drukne i ledighetsdebatten. Høyres påtvungne bruk av oljemilliarder mot krisen, vil stå seg dårlig mot venstresidens prinsipielle holding til å nedkjempe kriser med å bruke oljemilliarder. I dårlige tider spiller ledigheten på lag med opposisjonen.

En vaksine kan snu spillet til regjeringens fordel.

Kommer det en effektiv koronavaksine i januar, og folk sier ja til å vaksinere seg, vil dårlige tider bli avløst av bedre tider. Produksjonen tar seg opp. Når det først snur, så skjer det fort. Bedriftene vil raskt få hjula i gang igjen. Permitterte kommer i fast jobb. Økonomisk nedgang vendes til oppgang. Hvis det ikke kommer nye smitteutbrudd, vil næringslivet putre og gå under valgkampen neste år.

For første gang henger utfallet av et stortingsvalg på en vaksine.

Det vil ikke stå på penger å få vaksinert det norske folk. Alle som vil ha vaksine, vil få det. Gratis om nødvendig. Vaksinen er en god investering i befolkningens økonomi og helse. I valgkampen er det helt nødvendig. Koronavaksinen vil bli husket som regjeringens valgkamprose til folket.

Det er ikke sikkert at folk stemmer Høyre fordi de får tilbud om en gratis vaksine. Uansett er det verdt forsøket, valgkamp eller ikke.

Koronakrisen er så alvorlig at den må bekjempes med alle lovlige midler.

Saker om korona og økonomisk krise kan lett overskygge alle andre saker i valgkampen neste år. Det har skjedd i USA til stor skade for president Trump. Sannsynligheten er stor for at en omfattende krisediskusjon i nest års valgkamp ikke vil være bra for Erna Solberg og regjeringen.

Les også: «Så feil kan man ta når viktige avgjørelser tas under press og stress»

For ikke å gå lei av valgkampen må velgerne få flere saker å bryne seg på. Den rødgrønne siden må kjøre fram klimasaken. Det må bli en debatt om tiltak som er nødvendig for at landet skal nå sine klimamål.

Ytre høyre vil insistere på å diskutere flyktningpolitikk. Frp tror at partiet her har en vinnersak.

Det er langt fra sikkert at det er sant. Frps overspill i flere valgkamper kan ha fått mange velgere til å gå lei. Flertallet av landets velgere er moderate når det gjelder holdningen til flyktninger og innvandrere. Det er begrenset hvor mange nye dråper det er mulig å få skviset ut av en gammel sitron. De ekstreme stemmer Frp allerede.

For tida viser meningsmålingene at den rødgrønne opposisjonen ligger an til å få et klart flertall på Stortinget med 97 mandater. Ap, SV og Sp har til sammen 81 mandater. Det er fire unna flertall. Ap og Sp har 68 mandater. Sp er i støtet. Hvis partiet kniper et par mandater til, vil en regjering av Ap og Sp kunne bli en mulighet. En koalisjonsregjering vil det bli etter valget uansett.